Kinas to ansikter

Myndighetene misliker spørsmål om opposisjon, men forstår også journalistens rolle, mener Ole Torp.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

NRKs korrespondent i Beijing har sin siste arbeidsdag og fullfører pakkingen når Journalisten ringer for å spørre om sensuren blir strengere og selvsensuren tydeligere i pakt med Kinas økte selvsikkerhet.

Aftenpostens tidligere stringer Kristoffer Rønneberg fremholdt forleden at mange akademikere er forsiktige med å framføre kritikk av myndighetene og fikk i Dag og Tid støtte fra forfatter Torbjørn Færøvik.

Menneskerettigheter

– Utsettes utenlandske pressefolk for lignende press?

– Det er ingen tvil om at kineserne er blitt mer selvsikre og nasjonalistiske og at det også preger holdningen til kritikk. Når vi reiser spørsmål om menneskerettigheter, svarer myndighetene kontant at de ikke har annet valg enn å slå ned på farlige personer som undergraver staten og Kinas samhold.

Samtidig er det en tydelig dualisme, framholder Ole Torp. Han viser til at myndighetene regelmessig oppmuntrer nasjonal presse til å rette søkelys mot korrupsjon og uetiske kadre.

Ulovlig klubb

Torp har vært aktiv i Foreign Correspondents’ Club of China de tre årene i Beijing. Klubbens forrige leder Scott McDonald fra AP hadde nylig store problemer med å fornye oppholdstillatelsen og pressekortet. FCCC har alltid vært en torn i øyet på Utenriksdepartementet, men denne gangen gikk myndighetene så langt som å kalle organisasjonen «ulovlig» da de forklarte hvorfor det var vanskelig å fornye papirene.

Kun én korrespondent

– Dette er jo typisk for subtil utpressing. Jeg tviler ikke på at ledelsen i AP ble bekymret over at sjefskorrespondenten kunne utestenges. Men jeg tror den såkalte «anakondaen i lysekronen» virker litt ulikt. Noen journalister bare durer fram, andre velger en mer diplomatisk tilnærming, sier NRKs mann.

Torp forteller at kinesisk UD nettopp inviterte utenlandske medier til Tibet. Selv om alle vet det blir en reise med store begrensninger, kom det raskt inn 120 søknader. Når 20 får bli med, oppstår det straks spekulasjoner om journalistene, mediet eller landet deres «belønnes».

Norge befinner seg vanligvis litt under radaren for myndighetenes irritasjon og represalier, mener Torp. Så er da også NRK eneste norske medium med fast korrespondent i Beijing.

– Det er pinlig i verdens viktigste land.

Powered by Labrador CMS