Dersom abonnenter ikke slutter å dele innhold som krever betaling vil Harstad Tidende og ansvarlig redaktør Kjell Rune Henriksen søke juridisk bistand. Foto: Frank R. Roksøy, Harstad Tidende

Harstad Tidendes lesere stjal saker og sendte gratis videre

Tirsdag gikk redaktør Kjell Rune Henriksen i rette med stofftyvene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Regningene er ikke blitt sendt ennå, men Harstad Tidendes ansvarlig redaktør, Kjell Rune Jensen, har nok kjent at det har klødd litt i faktura-genet. Kanskje særlig siden i fjor høst under valget.

Så hvorfor det? Altså: Harstad Tidende har lojale lesere som liker å dele av innholdet redaksjonen produserer. Kanskje litt for mye. For det ser ikke ut til at de alltid tar til følge at mange av sakene de deler er såkalte pluss-artikler som krever betaling.

Ubetenksomme abonnenter

I fjor omtalte Journalisten at Arbeiderpartiet lokalt stjal innhold fra avisa. Partiet kopierte tekst fra artikler som lå bak betalingsløsning og limte inn i sin helhet på sine nettsider.

Nå gjør også ordinære abonnenter det. Dermed tok redaktøren et oppgjør på lederplass tirsdag. Når vi ringer sier han at han kunne dratt på litt mer i lederartikkelen. For selv om stofftyveriet varierer fra dag til dag, oppleves det som delvis omfattende.

Verst var det ifølge redaktøren da de politiske partiene rappet artikler og la ut på sine egne sider, men også privatpersoner driver med omfattende stofftyveri. Mange av dem handler i god tro.

– Vi forteller dem at det ikke er lov og stort sett reagerer de ved å si de var ubetenksomme. Men enkelte mener at de som abonnenter må kunne spre så mye de vil, forteller Henriksen.

Det toppet seg da Harstad Tidende skrev om et barn som i siste liten ble reddet fra kvelning da en katt la seg i barnevogna. Artikkelen ble lagt innenfor betalingsløsningen og sendt ut på Facebook. Her oppstår det spørsmål fra følgere om hvorfor denne saken bare er gjort tilgjengelig for abonnentene. Det har en av dem som betaler for avisen en løsning på.

– Personen kopierer teksten og distribuerer denne til innboksen til folk som ba om den. Det var egentlig dette som utløste lederen.

Mikrobetaling kan være løsningen

Gjennom venner og bekjente følger mediehuset med på hva brukerne gjør med innholdet deres. Terskelen for å betale 30 kroner for dagspass, er for mange høy. De ønsket kanskje bare å lese den ene artikkelen. Henriksen skulle gjerne gitt leserne flere muligheter.

– Jeg skulle gjerne hatt mikrobetaling i morgen. Jeg tror det er smart å ha. Vi har dagspass, men lesere ønsker ikke betale 30 kroner for full tilgang.

Så langt er ingen faktura blitt fylt ut og sendt til personer og organisasjoner som har forsynt seg av innholdet til mediehuset. Henriksen håper at det opphører nå som lederen er skrevet og problemet luftet.

– Men om noen fortsetter må vi søke juridisk bistand.

Og hva med Arbeiderpartiet som benyttet seg av Harstad Tidendes innhold på sine egne nettsider?

– Vi fikk aldri noen beklagelse, men det opphørte i hvert fall.

Hvordan er situasjonen i din avis? Har dere opplevd lignende? Tips oss!

Også i Danmark

Men dette er langt fra et norsk problem. I Danmark er frilanserne ekstremt frustrerte fordi nettstedet docplayer.dk har forsynt seg grovt med artikler fra journalister, uten å spørre om tillatelse eller betaling. Til danske Journalisten omtaler mediejurist Peter Lind Nielsen saken som internetts verste mareritt.

Redaktør Tommy Kaas sier at dette er tyveri. Han fant først ut at nettstedet hadde tatt en konkret artikkel fra en frilanser. Deretter begynte han å søke og fant ut at de hadde forsynt seg av mer av hennes materiale, samt hans eget kursprogram. Kaas sendte epost til eieren av nettstedet og ba om at alt materialet ble fjernet.  Samme kveld fikk han til svar at den konkrete artikkel var fjernet, men ikke det øvrige materialet Kaas hadde bedt om at også skulle fjernes fra nettsiden.

Docplayer.dk er eid av en russer med base i Moskva. Til danske Journalisten skriver personen, som ikke signerer eposten, at de forholder seg til internasjonal Digital Millennium Copyright Act.

– Men ved forespørsel kan mistenkelig materiale bli fjernet.

Dette viser at de følger loven, sier mediejurist Lind Nielsen. Når de stiller et nettsted til disposisjon hvor folk kan laste opp innhold, og så fjerner dette er de innenfor lovens rammer.

Powered by Labrador CMS