De beste blant oss

Innlegget ble først publisert på Kjetil Skogrands personlige Facebook-side. Gjengitt med tillatelse.

Jeg fascineres av reaksjonene på Petter Northugs seneste eskapader.

Sportsjournalistene har med få unntak bydd på varm sympati, og mange andre har påpekt at Northug er en «god gutt» (han er 34 år). Flere uttrykker at han trenger hjelp og støtte. Omtanke og medfølelse stråler fra aviskommentarene.

Bare kulturminister Abid Raja var raskt ute og sa at Petter Northug ikke var den rollemodellen han burde være for barn og unge. Utspillet ble raskt slått til jorden som smakløst og ufølsomt. Ryktene sier at spinndoktorene på Statsministerens kontor vred seg i vånde over statsrådens sviktende gangsyn, mens opposisjonen godtet seg over å kunne score på åpent mål.

La meg nå først understreke at det ikke er tvil om at en person som sliter med rusproblemer trenger hjelp. Og jeg skal så visst ikke bidra til å sparke en som ligger nede.

Men tenk deg et øyeblikk om noen andre enn en dyrket idrettsstjerne skulle gjort noe liknende: Kjørt villbasse i den grad at politiet mistenker ruspåvirkning, hvorpå de ransaker bopelen og finner kokain.

Politikere ville sporenstreks blitt strippet for alle verv. Næringslivsledere ville fått sparken, offentlige tjenestemenn suspendert. Professorer ville umiddelbart blitt fjernet fra all kontakt med studenter, og sannsynligvis mistet stillingen. Leger og advokater ville blitt fratatt lisensen. Vanlige folk ville tapt både jobb og anseelse.

Sympatien i media og omgivelser ville vært beskjeden. Ingen, bortsett fra kanskje en gråtkvalt gammel mor, ville oppsummert begivenhetene med at gjerningspersonen egentlig er en god gutt/jente.

Ja, jeg våger påstanden at hvis en norsk tronarving ble tatt for råkjøring i kokainrus med sportsbil i millionklassen, så ville vedkommende aldri kunnet bestige tronen.

Men altså ikke en av våre fremste skiløpere. Da stormer kommentariatet til og kappes om å etterlyse forståelse, hjelp og støtte.

Jovisst er det bra at folk som kommer skjevt ut, blir møtt med en utstrakt hånd. Noen og hver av oss kan trenge det hvis vi gjør noe dumt.

Men de innledende reaksjonene på skikongens alvorlige lovbrudd er også et vitnesbyrd om at vi i Norge – som i de fleste tilfeller ser med forakt på elitedyrking og privilegier – betrakter våre fremste idrettshelter som en gruppe hevet over alle andre.

Iallfall hvis de gjentatte ganger har lyktes med å gruse svenskene.