Mener hemmelighold bidrar til fryktvelde

Offentlighetsuvalget har i en uttalelse oppfordret den politiske makten til å åpne opp. Dette gjelder spesielt det de karakteriserer som et utstrakt hemmelighold av protokoller fra møter i Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU).

«Etter at SMK (Statsministerens kontor) for 10 år siden besluttet at disse skulle bli behandlet som interne regjeringsdokumenter, har tilgangen til disse dokumentene blitt langt dårligere enn før. Mens RSU-protokollene tidligere ble behandlet som forvaltningsdokumenter underlagt vanlig innsynsrett, kan innsynskrav nå avslås automatisk i klausuleringsperioden for hver enkelt regjerings interne dokumenter, som er henholdsvis 40, 30 og 25 år,» heter det i uttalelsen.

Alvorlig

Utvalget viser videre til at SMK de siste 13 årene ikke har gitt mediene tilgang til et eneste nytt dokument fra sikkerhetsutvalget.

«Dette er bekymringsfullt og vitner om en meget uheldig utvikling på offentlighetsområdet.» Hele uttalelsen finner du her.

- Det er i hvert fall alvorlig, for det er snakk om viktige opplysninger. Vi får en praksis hvor informasjon unntas på grunn av form og ikke innhold. Det er ikke slik grunntanken om offentlighet er, sier jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund.

Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund 2014 Foto: Kathrine Geard

Foss mener ansvarlige myndigheter ikke kan følge en slik praksis. Juristen sier at hun ikke er sikker på hvor mange dokumenter det er snakk om, og at det uansett er prinsippet som er viktig. Det ligger en antagelse om at det er grunn til å tro at mye av det som drøftes i utvalget kan deles uten at det er noen fare for rikets sikkerhet.

Må få grunnlag

- Dersom befolkningen skal være med i diskusjonen om sikkerheten i landet sitt, må de også ha grunnlag, det får vi ikke nå.

Hun viser til frilansjournalist Kjetil Stormark som i en lengre kommentarartikkel forteller hvordan ting treneres. Blant annet ved at SMK henter dokumenter ut fra Riksarkivet under påskudd av at disse må gjennomgås på nytt, og at de så blir liggende. Det mener Foss er arrogant.

Foss sier det ikke er et problem eksklusivt for den sittende regjering, og viser til at det er 13 år siden praksis ble etablert. Dermed er det også et langsiktig problem, men dagens regjering har mulighet til å gjøre noe med dette. Samtidig har klimaet rundt landets sikkerhet endret seg stort siden innføringen av ordningen i forrige tiår.

- Det skaper et klima hvor landet på ene siden får økt trusselbilde, og samtidig sier myndighetene at dokumenter ikke kan gis ut av fare for rikets sikkerhet. Det blir lettere å få gehør for å unnta i samfunnet.

Ikke eneste

Kjetil Stormark mener at dersom dette hadde vært et isolert problem og bare handlet om dokumentene fra sikkerhetsutvalget, kunne man kjørt enkeltsaker i stedet for å generalisere. 

- Men jeg har over tid opplevd stadig større problemer med å få tilgang til opplysninger og dokumenter om saker som ulike departementer opplever som problematiske eller kontroversielle. Innsynsbegjæringer blir avslått nærmest på automatikk. Det er blitt verre enn før å få ut opplysninger, og spesielt i saker som omhandler utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål, sier han. 

Stormark er kjent med at han ikke er den eneste journalisten som sliter med at det er blitt mer krevende å få tilgang til dokumenter fra spesielt Forsvarsdepartementet og SMK. Derfor har han også hatt løpende kontakt med presseorganisasjonene i håp om å rette søkelyset mot utfordringene som han og andre kolleger opplever.

Han mener det er på tide å si i fra og ønsker debatt om problemet. Samtidig erkjenner han at timingen er krevende, fordi det tidsmessig sammenfaller med at den sikkerhetspolitiske situasjonen er blitt vanskeligere i Norge. 

Bekvemmelighet

- Men utviklingen mot mindre åpenhet startet før det var naturlig å henvise til rikets sikkerhet, sier han.

Stormark oppfatter henvisningene til rikets sikkerhet som bare en halv sannhet, og mener stillstanden i over et tiår også kan ha andre årsaker. Men han understreker at han har forståelse for at en del opplysninger må skjermes av hensyn til rikets sikkerhet.

- Men slike begrunnelser kan også være et fristende bekvemmlighetsargument som brukes for å tildekke at embedsverket kan ha gjort et dårlig arbeid eller fordi det kan oppleves som praktisk å begrense arbeidsbelastningen knyttet til å måtte for mye tid på å betjene journalister som ber om innsyn, sier Stormark.

- Det ville vært naturlig om statsminister Erna Solberg tilkjennegir om hun står bak den linjen som er etablert eller om hun er for mer offentlighet på dette området.