Klar Tale dømt nord og ned

Lettlestavisen Klar Tale ble dømt nord og ned av konsulenten som ble benyttet i anbudsprosessen. Avisen ble karakterisert som kjedelig og preget av tunge formuleringer.

NTB, som ikke fikk fornyet tillit fra stiftelsen som eier avisa, antyder at rapporten ble bestilt og vektlagt for å begrunne et utgiverskifte til Vårt Land.

Stiftelsen Klar Tale benyttet konsulent Ellen Carlen Idebøen som rådgiver da de skulle avgjøre om NTB skulle fortsette å produsere Klar Tale eller om utfordreren Vårt Land skulle få oppdraget. Idebøen er logoped og Stiftelsen Klar Tale har lagt vesentlig vekt på hennes uttalelse.

Dette har NTB reagert meget negativt på. NTB betegner Idebøen som en «tilfeldig valgt logoped» og byrået «har undersøkt nærmere i miljøene som jobber med og kan mye om lesbarhet, avisdesign, utforming osv. – ingen har noen gang hørt om stiftelsens innleide konsulent Ellen Carlen Idebøen i denne sammenheng», skriver NTB i sin klage på stiftelsens beslutning om å tildele oppdraget til Mediehuset Vårt Land.

Kritiserer bombastiske konklusjoner

NTB sier at de har respekt for Idebøens profesjon, men er sterkt kritisk til hennes bombastiske konklusjoner – og dermed også stiftelsens konklusjoner.

NTB mener det er nesten oppsiktsvekkende at stiftelsen i sin begrunnelse for å tildele oppdraget til Vårt Land bruker halvannen side av totalt syv sider på Idebøens gjennomgang. Helt ned på detaljnivå, som beskrivelse av ingresser, rammer og luft. NTB kritiserer at stiftelsen har brukt denne ene kilden som argument for å skifte leverandør, uten en gang å nevne muligheten for at andre kan mene noe annet.

Idebøen har uttalt seg om form og språk i de to tilbudene. Hun har også rangert dem og i tillegg gitt råd om at «Vårt Land gir det beste utgangspunkt for en «nystart» og videre utvikling av avisen».

Dårlig språk, dårlig layout

Idebøens kritikk mot NTB-versjonen av Klar Tale går på dårlig språk, dårlig layout og sterkt varierende bildebruk.

Avisas fotobruk er sterkt varierende; Idebøen kritiserer både uskarpe og malplasserte bilder.

Til og med det språklige er Idebøen misfornøyd med. Hun mener at språket ofte har tunge formuleringer og at NTBs produkt til tider virker kjedelig og appellerer lite til leselyst, noe som er avgjørende for målgruppen.

«Beviselige feil»

I klageskrivet til stiftelsens styre går NTB punkt for punkt gjennom kritikken og mener den er «beviselig feil». Naturlig nok er kritikken for tungt og kjedelig språk ekstra tung å svelge. Byrået NTB mener Klar Tale-redaksjonens styrke nettopp er å erstatte vanskelige ord med lettere, eller å forklare vanskelige ord i teksten på en naturlig måte.

«Vi har en solid kvalitetskontroll av all tekst. Vi får i praksis aldri kritikk for språket vårt, tvert imot - vi får masse respons på at språket er klart og tydelig. Vi ville ikke vært i nærheten av et så høyt opplag som vi har, om språket ikke hadde holdt den standarden hele Klar Tales eksistens bygger på. Til sammenligning har den svenske lettlest-avisen et opplag på samme nivå, med dobbelt så mange innbyggere,» skriver NTB.

Tendensiøst og konstruert

– Den generelle oppfatning i NTB av grunnlaget for valg av Vårt Land er at det er tendensiøst og konstruert i sin form. Argumenter for Vårt Land er forsterket, på samme måte som negative bemerkninger om NTB er forsterket med motsatt fortegn. I tillegg registrerer vi at åpenbare positive argumenter for NTB-kandidaturet er utelatt i vurderingsgrunnlaget, skriver NTB og fortsetter:

– Stiftelsens vurderinger bærer preg av et ønske om endring av tjenesteyter, kun for endringens skyld, og dermed at Vårt Land har vært en ønsket leverandør av oppdraget slik at mange av formuleringene er valgt i den hensikt å underbygge dette ønsket og dermed fremstår som ensidige.

Stiftelsen avviser omkamp

Stiftelsen har imidlertid avvist NTBs klageskrift. Styret fastholder at anbudsprosessen har gått riktig for seg, og at Vårt Land ble valgt på et saklig og korrekt grunnlag.

Stiftelsen avviser også videre diskusjon om tildelingen av anbudet til Vårt Land. I brev til NTB skriver stifelsens styre at den har ikke til hensikt å etablere noen ytterligere «ankeprosess».