Vårt Land snappet Klar Tale

Mediehuset Vårt Land overtar ukeavisen Klar Tale etter NTB, men byrået vil ha omkamp.

Publisert Sist oppdatert

Det har brutt ut en hel liten mediekrig mellom NTB, Vårt Land og Stiftelsen Klar Tale som følge av at Mediehuset Vårt Land snappet anbudet på lettlestavisen Klar Tale foran nesen på NTB. De ansatte slåss for jobbene.

Det eneste de ulike aktørene i Klar Tale-saken synes å være enige om, er at det er «en veldig komplisert sak», som det heter. Klar Tale har vært produsert og utgitt av NTB i 17 år. Kostnadene for å lage avisen, som kommer ut i et opplag på 13.000 hver uke, er i år nærmere åtte millioner kroner. Disse dekkes i hovedsak inn ved overføring på 6,4 millioner fra Helse- og sosialdirektoratet.

Målgruppen var opprinnelig mennesker med lesevansker som dyslektikere og svaksynte, men er utvidet med andre som har nytte av en lettlest avis. Skoleklasser og kurs for innvandrere tar i dag brorparten av opplaget.

Anbud etter EØS-avtalen

Styreleder Jørgen Lohne, som til daglig jobber på utenriks i Aftenposten, er klokkeklar på at de var nødt til å gjennomføre en ordinær anbudsrunde i forbindelse med at NTBs kontrakt utløper ved årsskiftet. To juridiske utredninger konkluderte med at et så omfattende offentlig oppdrag utvilsomt kommer inn under EØS-reglene om offentlige anbud. Dermed var det hele i gang.

– Vi la oppdraget ut på anbud og fikk to tilbydere, NTB og Mediehuset Vårt Land. Et enstemmig styre mener at Vårt Lands anbud var best både når det gjelder kvalitet og pris, sier Lohne.

Lager ikke dørhåndtak

Men verken ledelsen eller de ansatte i NTB mener kampen er endelig tapt. NTB hevder at en offentlig anbudskonkurranse er dårlig egnet for et slikt oppdrag, der det viktigste elementet er den redaksjonelle kompetansen.

– Å lage en lettlest avis er noe ganske annet enn å produsere dørhåndtak, som også ligger ute som anbud på databasen for offentlige innkjøp, doffin.no, sier Kristin Steien Bratlie, talsperson for Norsk Journalistlags ansatte i Klar Tale.

Anbud lite hensiktsmessig

Også Pål Bjerketvedt, sjefredaktør og administrerende direktør i NTB, mener anbud i denne saken var lite hensiktsmessig. I et skriv på i alt 24 sider klaget NTB i juni på stiftelsens valg av Mediehuset Vårt Land som ny leverandør. NTB bestred grunnlaget avgjørelsen bygde på, men klageskriftet ble avvist av stiftelsens styre.

Både Bjerketvedt og Steien Bratlie reagerer kraftig på at stiftelsens styre angivelig vil radere ut hele kompetansemiljøet som er bygget opp i NTB for å lage en lettlest avis ved å sette oppdraget ut til en ny leverandør.

Uenighet om de ansatte

Dersom NTB endelig taper kampen om anbudet, gjenstår nemlig kampen om de ansatte. Både NTB og Vårt Land er inne i prosesser for å slanke organisasjonen. NTB mener Stiftelsen Klar Tale har arbeidsgiveransvar for de 5,5 ansatte i Klar Tale. Redaktør Tora Herud har dessuten en egen ansettelseskontrakt fra 1999 med Stiftelsen.

Dette avvises av Klar Tale, som mener NTB har arbeidsgiveransvaret.

– Stiftelsen Klar Tale har ingen ansatte, slik det også fremgår av alle offentlige innberetninger og dokumenter, sier styreleder Jørgen Lohne.

De ansatte mener at dersom Vårt Land skal produsere Klar Tale, er det snakk om en virksomhetsoverdragelse, slik at den nye arbeidsgiveren er forpliktet til å overta avisen med de ansatte. Dette bestrider Vårt Land.

Vårt Land vil stå fritt

– Vi har ikke gjort noe annet enn å søke et åpent anbud og fått det. Vi forutsetter at vi står fritt i forhold til ansatte, og håper å få undertegnet kontrakt så snart som mulig, sier sjefredaktør og administrerende direktør Helge Simonnes i Vårt Land.

Han legger til at så snart kontrakten er undertegnet, vil Vårt Land lyse ut stillingen som redaktør av Klar Tale. Det blir så opp til den nye redaktøren å sette sammen den staben hun eller han ønsker, sier Simonnes.

– Vi tar redaktørinstituttet alvorlig hos oss, føyer han til.

En gjennomgang av prisoversiktene til de to tilbyderne viser at den vesentlige forskjellen mellom NTB og Vårt Land ligger i utgifter til redaksjonelle tjenester og trykk. Mens NTB fører opp 4,4 millioner kroner til redaksjonelle tjenester, ligger Vårt Land 1,3 millioner lavere. Derimot ligger Vårt Land vesentlig høyere på trykk og abonnementstjenester.

Pikante forbindelseslinjer

Saken er ikke uten pikante forbindelseslinjer, dobbeltroller og habilitetsproblemer. Midt i grøten sitter Norsk Journalistlag (NJ). Styreleder i Stiftelsen Klar Tale er oppnevnt av Norsk Presseforbund, der NJs nestleder Kjetil Haanes er styreleder.

Onsdag får NJ-ledelsen redaksjonsklubben i NTB på døren. De forventer at journalistlaget sikrer at Klar Tale forblir i NTB og at de ansatte i Klar Tale får beholde jobbene sine. Men NJ og Kjetil Haanes har også medlemmer i Vårt Land.

I tillegg til styreleder Jørgen Lohne (Aftenposten, tidligere NTB-ansatt) har Presseforbundet også oppnevnt styremedlem Øyvind Woie, som er journalist i Vårt Land. NTB har bedt om at Woies habilitet blir vurdert, men han har fratrådt under behandlingen av anbudene.

Saksbehandleren i Helse- og omsorgsdirektoratet med ansvar for bevilgningen til Klar Tale, er for øvrig samboer med nestleder i Norsk Presseforbund, Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle. Sistnevnte skal ha meldt seg inhabil når forbundet har behandlet Klar Tale-saker.

Powered by Labrador CMS