Leder Ole-Ottar Karlsen Høgstavoll i NJ Møre og Romsdal, som ønsker at NJ tar et større klimaansvar. Foto: Privat

Ønsker at NJ tar klimaansvar

Klimaforslag fra NJ Møre og Romsdal engasjerer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Norsk Journalistlag (NJ) bør begynne å kartlegge virksomhetens klimautslipp - og sette i gang tiltak for å redusere disse, mener lokallaget NJ Møre og Romsdal.

De har sendt inn forslaget til NJs landsmøte, som går fra tirsdag til torsdag neste uke. Forslaget er utformet av to av medlemmene i lokallaget, og frontet av lokallaget.

– Det er et stort fokus på klima i dagens organisasjonshverdag, og vi kan ikke fornekte hvilken situasjon vi er i. Vi mener NJ også bør følge med, som resten av organisasjonslivet og arbeidslivet, sier leder Ole-Ottar Karlsen Høgstavoll i NJ Møre og Romsdal til Journalisten.

Fra organisasjon til grasrot

I sitt forslag skriver lokallaget at menneskeskapte klimautslipp må ned svært raskt for å unngå dramatiske følger. De viser til FNs klimapanel som sier dette rammer alle deler av samfunnet, og skriver også:

«Klimatrusselen er sentralt også for fagforeiningar og fagforbund. For, som The International Trade Union Confederation (ITUC) uttrykte i sitt slagord i forkant av klimakonferansen i Paris: "There are no jobs on a dead planet"».

– Vi tror medlemmene flest tenker på klima og miljø, og vi mener NJ bør ta ansvar både på organisasjonsnivå og på grasrotnivå, at medlemmene tenker mest mulig miljø, når de for eksempel skal på samlinger. Det går selvsagt ikke for alle, men vi vil ha større bevissthet rundt det, sier Høgstavoll.

Landsmøtet skal stemme over NJ Møre og Romsdals forslag om reduksjon av NJs klimautslipp. Her fra NJs landsmøte i 2017. Illustrasjonsbilde / Arkiv, Journalisten

Han forteller at de ikke har satt noen konkrete mål i sitt forslag, men at det er viktig å få dette på dagsorden, at det handler om en holdningsendring. I forslaget trekker de fram at NJs medlemmer gjennom sitt journalistiske virke formidler kunnskap om klimautfordringene til allmenheten.

«Kva er då meir naturleg enn også å sjå på eiga verksemd i dette perspektivet?» spør de.

– Det er jo vi journalister som skal være megafonen ut mot folket, på sett og vis, det er vi som formidler budskapet. Derfor har vi her et særskilt forslag på grep vi kan gjøre i hverdagen, utdyper lokallagslederen.

Den er kanskje vag, men er samtidig åpen. Det gir en åpning for å diskutere hva vi kan gjøre. Klimaforandringene er her nå, og en plass må vi starte.

Ole-Ottar Karlsen Høgstavoll, om landsstyrets innstilling

«Skal søke å redusere»

Landsstyret slutter seg til intensjonen i forslaget frå NJ Møre og Romsdal, skriver de i sin innstilling til landsmøtet:

«Landsstyret innarbeider forslaget i nytt punkt i NJs tiltaksplan 2019 - 2021 under overskrifta «Organisasjonsbygging»:

• Norsk Journalistlag skal i perioden søke å redusere sitt miljøavtrykk».

NJ-leder Hege Iren Frantzen. Foto: Kristine Lindebø

At det ikke er konkrete tiltak i innstillinga, forklarer NJ-leder Hege Iren Frantzen med at det ikke var ønskelig med et forslag som tar opp for mye ressurser fra organisasjonen.

– Det er viktig at vi er opptatt av vårt klima- og miljøavtrykk, men distriktspolitikk og klimapolitikk går ikke alltid hånd i hånd, sier hun.

Hun forklarer at hvis man skulle ha som mål å redusere NJs miljøavtrykk istedet for å søke å redusere, ville man først måtte kartlegge dagens miljøavtrykk, og at dette vil kunne gå ut over kjerneoppgavene til organisasjonen.

– Engasjerer

Ifølge Frantzen er klimaforslagene et av forslagene som har engasjert mest på de regionale samlingene der landsmøteforslagene har blitt presentert.

– Vi har sett at dette er noe som engasjerer, men det får bli opp til landsmøtet hva de vil gjøre.

NJ-lederen peker også på at NJ i dag har flere klima- og miljøvennlige tiltak, selv om disse har kommet av andre hensyn, som digitale møtedokumenter og oppfordring til å reise kollektivt.

Høgstavoll mener innstillinga er grei som den står nå, selv om den ikke er veldig konkret.

– Vi har diskutert bruken av ordet «søke». Den er kanskje vag, men er samtidig åpen. Det gir en åpning for å diskutere hva vi kan gjøre. Klimaforandringene er her nå, og en plass må vi starte, sier han.

Powered by Labrador CMS