Martin Riber Sparre Foto: Kathrine Geard

Ære være! Klipp og lim med stil

KOMMENTAR KLIPPJOURNALISTIKKEN: Ingen trenger å skamme seg for å lage klipp og lim-journalistikk. Men mange burde.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Ganske mange norske medier og journalister tjener til livets opphold ved å stjele som ravner. I stedet for å gjøre jobben sjøl, kopierer vi andres ideer og saker.

Det som skiller oss fra simple lommetyver, er at lommetyver vet de gjør noe galt.

Det vet ikke vi. Vi er i alle fall ikke ubetinget enige. For norske medier anser det nærmest som en plikt å stjele. Det er en del av samfunnsoppdraget. Vi kaller det ”sitatrett”.

Og pressen har gode grunner for å kopiere stoff fra sine konkurrenter. En fri og uavhengig presse må kunne videreformidle vesentlig samfunnsinformasjon innhentet av andre.

Men antagelig misbruker vi retten. Vi siterer ikke bare det vesentlige, og vi siterer ikke bare av og til. Noen medier siterer mer fra sine konkurrenter enn de lager saker selv.

Oslo Journalistklubb vil sammen med Bergen, Hålogaland og NRKs Journalistlag be årets landsmøte i NJ om å si klart i fra om at vi er bekymret for at journalistikken blir skadelidende når ressurser flyttes fra innhenting av journalistikk til publisering av journalistisk innhold.

 Utbredt kopi-journalistikk kan i sin ytterste konsekvens skape et annet demokratisk problem. I eventyret om den lille røde høna ville ingen av de andre dyrene på gården være med å så korn, høste, treske og bake. Men da brødene var ferdig ville alle hjelpe høna med å spise brødet.

Mens høna selvsagt spiste brødet selv, lar mediene andre spise av hjemmebaksten i respekt for sitatretten.

Med stadig større krav til overskudd og effektivitet i mediene, kan tiden være moden for en diskusjon om sitatretten. Journalistikken har ikke råd til rammebetingelser som gjør det mindre lønnsomt å produsere original journalistikk enn å kopiere andres.

Om ikke reguleringer er svaret, er det heldigvis ingenting som hindrer norske journalister allerede i dag å klippe og lime med både egen og andres ære i behold.

Jeg tillater meg derfor å foreslå fem tips til god sitatskikk i det daglige arbeidet. Og nei, jeg klarer ikke å følge alle selv bestandig.

1. Vær så raus du bare klarer. Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 sier at ”det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.” Ikke nøy deg med en henvisning nederst i saken. Krediter kilden tidlig i teksten og gjenta den for hver gang du kopierer noe.

2. Lenk direkte til originalsaken dersom den finnes på nett. Lenk både tidlig i teksten og til slutt. 

3. En uskreven regel sier at man ikke bør sitere mer enn en tredel av en artikkel. Med unntak av direkte sitater, bør man etterstrebe egne formuleringer. Det er forhåpentlig ikke evnen til å bruke copy+paste-funksjonen som definerer fremtidens digitale journalister.

4. Om du siterer et annet medium som igjen siterer et annet, vis til begge kildene. Kom du over saken fordi konkurrenten din oppdaget den først et annet sted, fortjener også konkurrenten kreditt.

5. I store saker som får bred dekning i media, gjerne over tid, bør den som først satte saken på dagsorden få kreditt mer enn første gangen. ”Som Finansavisen avdekket lørdag”, kan man gjerne raust minne om når man lager enda en oppfølger selv mandag.

For deg som verken liker tipsene eller tanken på reguleringer: Kanskje trenger vi ingen av delene. Man hadde kommet langt med god folkeskikk.

Respekter andres arbeid, som du vil andre skal respektere ditt. Æres den som æres bør.

 

Powered by Labrador CMS