Intens debatt etter 22. juli

I dagens papirutgave av Journalisten deler noen av de fremste meningsbærerne i landet sine erfaringer, et halvt år etter 22. juli-terroren: Dagsavisens Hege Ulstein, Anders Giæver fra VG, Maren Sæbø fra Verdensmagasinet X og NRKs Magnus Takvam.

Kommentatorene i de store mediene står bokstavelig talt i ildlinjen med sine vurderinger og meninger om terroren og andre temaer, under fullt navn og med kjente ansikter. De har erfaring med å bli utsatt for publikums vrede.

Ytterliggående

Den mest ytterliggående tilbakemeldingen Giæver mottok i fjor høst innledes slik (med original typografi og ortografi):

«du kan brenne i helvete ditt jaevla sosiallistavskum!!! det dritet du presterer aa lire av deg om fjordman er SYKT! det er slike som deg som gjoer at vi faar breiviker i dette landet. Neste gang jeg ser deg paa gata skal jeg gi deg et par paa trynet!!! BARE VENT DITT SVIN!!!!!!».

Avsenderen benyttet epostadressen AndersGieverHengtSenere@yahoo.com.

Innlegget på VG Nett kom som en reaksjon på Giævers kommentar da den høyreradikale bloggeren Fjordman (Peder Jensen) sto fram i fjor høst. VG politianmeldte forholdet og stengte all nettdebatt om 22. juli-relaterte temaer.

Les flere eksempler i Journalistens papir- og iPad-utgaver, der kommentatorene også forteller om tegn til bedring i debattklimaet. Under formidler Journalisten.no noen av deres øvrige inntrykk og opplevelser.

Mer intens debatt

De fire kommentatorene oppfatter at mye er som før 22. juli, men at intensiteten i debatten har økt.

– Min erfaring er at en del temaer alltid utløser negative og til dels hatske tilbakemeldinger, nemlig islam, innvandring, kvinnefrigjøring, likestilling og homoseksualitet. Etter 22. juli ble hele debatten vanskeligere. De som deler terroristens frykt for muslimer og er redd for Eurabia tidlig sa veldig sterkt ifra om at de følte seg kneblet og ikke kunne si noe lenger,  fordi de ble slått i hartkorn med ham. De fikk enda en grunn til å gå inn i den offerrollen som de ofte bruker i slike debatter. Den viktigste effekten var at det ble vanskeligere å diskutere disse spørsmålene, sier Ulstein.

Dramatisk bakteppe

Takvam viser til at NRK har en dedikert kommentator for de mer juridiske og strafferettslige sidene ved terrorsaken, mens han selv kommenterer de sidene som angår partiene, regjeringen og forvaltningen.

– Som en generell betraktning vil jeg si at det er en annen intensitet og et mer dramatisk bakteppe enn for veldig mye annet. Men det er samme håndverket. Aktører og ofre er ofte med i debatten og i omtalen av dette temaet, som dermed skiller seg ut. Effekten av Utøya har utfordret journalistikken som sådan, og det er vanskelig for meg å sile ut kommentatorvirksomheten.

Kraftige reaksjoner

Giæver var VGs korrespondent i USA i årene 2008-11. Han minner om at temaet islam vakte mange reaksjoner også i tiden før USA-oppholdet.

– Men jeg merker at intensiteten i alle typer reaksjoner er mye kraftigere som følge av terroren. Nesten alt du skriver vekker kraftige reaksjoner.

Giæver kom tilbake til Norge i fjor sommer. Han forteller om livlige debatter rundt en del av stoffet han sendte hjem fra USA, ikke minst om Barack Obama og hans afroamerikanske bakgrunn.

– Du må ikke tro at du får fri fra gærningene selv om du drar til USA, slår VG-kommentatoren fast.

– Noen blir rasende

Sæbø skriver artikler, blogg- og debattinnlegg med fokus på globale problemstillinger og nord-/sør-spørsmål, som islam, innvandring og likestilling. Temaer som lett utvikler seg til rene vepsebol.

– Det er hele tiden blitt bråk når man skriver om Israel, Midtøsten og islam i et regionalt eller globalt politisk perspektiv. Men intensiteten og sinnet har tiltatt veldig, alt fra greie diskusjoner på Twitter og Facebook til hva som havner i innboksen. Noen blir rasende.

I forbindelse med intervjuet sjekket Sæbø debattrådene sine etter 22. juli.

– Det første forsøket på meningsterror og knebling av mine meninger kom 28. juli. Det var en reaksjon på et innlegg om Eurabia-konspiratorikere. Men andre i tråden ga meg støtte og drev dette forsøket tilbake. Det er jo også vår oppgave som kommentatorer å gå i rette med denne typen vås.

Sæbø mener at kritikken mot kommentatorene virker skjerpende, ved at de hele tiden må ha godt belegg for det de skriver og sier.

– Samtidig kan det oppfattes som man i en viss grad legger bånd på seg i valg av temaer og meninger.

Twitter-reaksjoner

Magnus forteller at NRK fikk kritikk etter Dagsrevyens innslag om at Frp-toppen Christian Tybring-Gjedde var sykmeldt som følge av trusler og sjikane etter 22. juli.

– Vi fikk veldig skarpe reaksjoner på Twitter. Det var en helt grei mediekritisk debatt. Det kommer mange relevante synspunkter og kritikk på Twitter.

Giæver supplerer med sin egen observasjon av Twitter-debatten etter terroranslagene.

– Det har vært mye Twitter i denne perioden. Da VG hadde bilder fra rekonstruksjonen på Utøya gikk noen kolleger ut på Twitter og sa seg fornøyd med saken. Det vakte sterke reaksjoner. Vår opplevelse av å sitte i rettssalen med Breivik vakte også en voldsom storm på Twitter. Men det er nesten ikke reaksjoner utenfor Twitter. Når du skriver i en stor avis som VG så får du reaksjoner på omtrent alt du gjør, via mailer og telefoner. Men Twitter-reaksjonene er ikke synkrone med resten av tilbakemeldingene.

– Det er veldig asymmetrisk, skyter Ulstein inn.

Verdifull kilde

Giæver tror at årsaken kan være at avisleserne, som blir eldre og eldre, ikke er på Twitter.

– Men det har også med å gjøre at Twitter har startet sin egen, relativt smale klubb. Det er snakk om noen hundre mennesker. Jeg kjenner igjen mange av navnene. Men man blir ganske opptatt av dette i redaksjonene, at nå er det noe på Twitter.

Til tross for faren for å konformere hva mediefolk, inkludert kommentatorene, engasjerer seg i og mener, så er alle fire er enige om at Twitter er en verdifull kilde til meninger, informasjon og nyheter.