Tellef Solbakk Raabe har studert kommentatorenes makt i sin masteroppgave ved University of Cambridge. Foto: Guro Flaarønning
Tellef Solbakk Raabe har studert kommentatorenes makt i sin masteroppgave ved University of Cambridge. Foto: Guro Flaarønning

– Problematisk at de har blitt mindre opptatt av klikk

Mener betalingsmurer har gjort kommentatorer mer elitistiske.

Published   Updated

Aviskommentarer leses stort sett av en norsk elite, ifølge Tellef Solbakk Raabes masteroppgave i mediesosiologi.

Det mener han er et demokratisk problem.

Raabe mener at opplagsnedgang og «plussing» av kommentarstoff på nett, samt mindre spredning av redaksjonelt stoff med Facebooks algoritmer, gjør at et nytt klasseskille har vokst fram i Norge de siste årene.

– Vi får i økende grad et informasjonsklasseskille. Gapet mellom de som betaler og de som ikke betaler for journalistikk blir større, og dermed mellom de som har tilgang på troverdig informasjon og de som ikke har det, sier Raabe til Journalisten som møter han på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Der sitter han og jobber i juleferien med doktorgraden som han tar ved University of Cambridge, der han også tok masterutdanningen.

29 prosent interessert

I oppgaven har han undersøkt hvilken demokratisk funksjon norske kommentatorer har og hvordan deres makt har forandret seg det siste tiåret. Han har også sett på hvor mye kommentarer leses og hvem som leser dem.

I analysen har han sett på kommentarstoff skrevet av redaksjonelle kommentatorer i Norges fem største aviser.

Fakta

  • Tellef Solbakk Raabe leverte masteroppgaven «The power of political commentators in the age of social media» i juni 2018 ved University of Cambridge.
  • Dette har han gjort:
  • Analysert data over norske journalistiske demografiske og politiske orientering (2013), nordmenns medievaner (2017) og norsk politisk-administrative elites kulturelle orientering (2010).
  • Dataene er samlet inn av blant annet professor Jan Fredrik Hovden ved UiB.
  • Han har i tillegg fått tilgang til Aftenpostens trafikkdata på kommentarartikler.
  • Sett på kommentatorer i de fem avisene med størst opplagstall (papir og nett): VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Aftenposten og Bergens Tidende.
  • Dybdeintervjuet de politiske redaktørene i de fem avisene, i tillegg til seks kommentatorer.
  • Dybdeintervjuet ni toppolitikere.

I dag er det 30 prosent som betaler for journalistikk på nett, noe som henger sammen med alder, utdanningsnivå og inntekt, forteller han.

Raabe har også sett på hvor mange og hvem det er som sier at de er interessert i kommentar - og lederartikler.

29 prosent sier de er interessert i dette, ifølge data han har fått fra Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitet i Bergen.

Få Frp'ere

– De som leser kommentarstoff er eldre, velbemidlede og mer sosialliberale enn gjennomsnittet av befolkningen. Det er relativt få som stemmer Frp som leser kommentarstoff fra de største nasjonale avisene.

Bevisstheten om at det hovedsakelig er abonnenter som leser kommentarene, gjør at kommentatorene tenker mindre på antall klikk. Effekten er at de «preker til menigheten», ifølge Raabe.

– Det er problematisk at de har blitt mindre opptatt av klikk, sier han.

– Hvorfor det? Det blir sjelden sett på som et problem av journalister.

– «Klikkjag» kan være negativt, men hvis man skal anta at kommentatoren har en demokratisk funksjon, er det viktig at kommentarene blir lest av flest mulig.

– Mer elitistiske

Det er usunt for den offentlige samtalen som helhet hvis det bare er de som ligner på kommentatorene selv, som leser kommentarer, mener han.

– Jeg tror betalingsmurene har gjort at kommentatorene har blitt mer elitistisk, at de i større grad skriver for eksisterende lesere.

Han har intervjuet politiske redaktører og kommentatorer i avisene VG, Dagens Næringsliv, Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende, og mener de er veldig like.

Kommentatorene er hvite, urbane, høyt utdannet, og har en gjennomsnittsalder på nesten 50 år, ifølge Raabe.

– De er blendahvite og sosialliberale. Det er lite mangfold å spore når det kommer til etnisitet, alder, urbanitet, utdanningsbakgrunn- og nivå, og når det gjelder politisk orientering.

Han mener de kunne nådd flere lesere hvis de bedre hadde speilet befolkningen de skriver for.

– Kommentariatet er en homogen elite som skriver for en annen homogen elite, og dermed lever de ikke opp til sitt demokratiske potensiale, som opplysende og engasjerende ekspertstemmer.

– Liten makt

I masteroppgaven har Raabe også intervjuet med personer i den politiske toppledelsen i alle stortingspartiene. Personene er anonymisert i studien.

Intervjuene viser at politikerne i all hovedsak ilegger kommentatorene stor verdi, bortsett fra informanten fra Arbeiderpartiet.

Ap er også det eneste partiet som abonnerer på tjenesten Storyboard, som viser statistikk for hvilket redaksjonelt innhold som leses mest i sosiale medier.

– De ser at kommentarene ikke leses så mye «utenfor ring 3» i Oslo, og ilegger derfor ikke kommentatorene så mye makt heller.

Raabe tror Ap er inne på noe, og mener at man ikke kan ilegge kommentatorene for mye makt og faktisk politisk påvirkning.

– Men hvis kommentatorene går i flokk, og skriver om det samme og om et dagsaktuelt tema eller skandale, kan det få stor oppmerksomhet fra publikum.

Han nevner store saker som Listhaugs avgang, Giskes avgang og avsløringene rundt pengebruken av ny stortingsgarasje.

– Men på det jevne når en aviskommentar ganske få.