Sterkt fra Kommunal Rapport

Inntektene i fagbladet Kommunal Rapport økte med i underkant av to millioner kroner til 26,6 millioner fra 2012 til 2013. Den største delen av veksten kommer fra abonnementsinntekter, viser regnskapstallene fra fjoråret.

Øker digitalt

Det er i overkant av to år siden Kommunal Rapport etablerte betalingsløsning på nett. Avisen regner nett som et eget produkt med unikt innhold. Ifølge ansvarlig redaktør Britt Sofie Hestvik hadde den digitale tjenesten 200 såkalte ip-abonnementer. Dette tallet mener hun bør økes med minst 50 i løpet av året ut fra antallet kommuner.

Denne type abonnement innebærer at kommunen kjøper et abonnement, og så kan alle som bruker deres IP-adressen logge seg på. Her opererer Kommunal Rapport med forskjellige priser som avhenger av hvor mange innbyggere det er i kommunen, og hvor god abonnementsdekning den samme kommunen har på den ukentlige papiravisa til sine politikere og ansatte.

De digitale inntektene utgjør rundt 17 prosent av den totale omsetningen i bedriften, eller 4,4 millioner kroner. Av dette kommer to millioner kroner fra abonnenter på nettjenesten, og ytterligere 900.000 kroner fra abonnement på Kommunebarometeret, som er en rangering av kommunene. De digitale annonseinntektene er enn så lenge lave, 1,45 millioner kroner hvorav 450.000 kroner kommer fra stilling.

Flytter mot digitalt

Fagbladets abonnenter er i første omgang byråkrater i kommunene samt medlemmer av kommunestyrene.

– Det er viktig og avgjørende for oss at vi har abonnementsinntekter digitalt. Slik møter vi mismatchen alle opplever når opplagene faller og inntekten fra det digitale ikke klarer å kompensere for bortfall av inntekter fra papir.

Med 900.000 kroner i brukerinntekter fra kommunebarometeret karakteriserer hun tjenesten som en suksess som abonnementstjeneste.

Hestvik karakteriserer 2013 som nok et rekordår for fagbladet.

Allerede i 2012 merket bladet konsekvensene av å ta betalt for tilgang til innhold på nett. Det året løftet abonnementsordningen bunnlinjen. Fagbladet lever i sykluser knyttet opp mot kommunevalg. Med halvannet år igjen til neste lokalvalg, vil Hestvik benytte tiden til å ta stilling til hvordan ressursfordelingen vil være videre.

– Vi vil vurdere å overføre mer ressurser fra papir til nett, avhengig av brukermønsteret. Vi må se hvor markedet ligger og planlegge opp mot det.

Styrker egenkapital

Av overskuddet på tre millioner kroner etter skatt blir to av disse beholdt i selskapet for å styrke egenkapitalen.

– Det er fantastisk. Det er viktig i tider som dette. Styret ser at vi må investere i bedriften, og at det ikke blir billigere. Det koster å utvikle seg.

Ved utgangen av 2013 var egenkapitalsgraden på 40 prosent. Målet er 50.