Publisher Britt Sofie Hestvik kan glede seg over pen vekst i Kommunal Rapports inntekter. Foto: Birgit Dannenberg
Kommunal Rapport øker inntektene og har over 17 millioner på bok
Tjener allerede gode penger på redaksjonelt innhold, nå står innholdsmarkedsføring for tur.
Kommunal Rapport har nå mellom 12.000 og 15.000 unike brukere per uke på sin abonnementsbaserte digitale dagsavis, mens ukeavisa ifølge TNS Gallup har 89.000 lesere. 250 av de totalt 1.600 som betalte for å få tilgang til Kommunal Rapports digitale avis i fjor, var såkalte ip-abonnenter, som representerer flere brukere. 1.250 var enkeltabonnenter på digital dagsavis.
Fra 2014 til 2015 økte fagbladets abonnementsinntekter med i overkant av 2 millioner kroner, til 19,1 millioner i 2015. Brukerinntektene står for 67 prosent av Kommunal Rapports inntekter i fjor.
LES OGSÅ: I to år har Vegard Venli og Kommunal Rapport kjempet for åpent aksjonærregister. Nå er det endelig på plass
De samlede inntektene i fagbladet var i fjor på like over 28 millioner kroner. Det er en bedring på 3,6 millioner kroner fra samme tid i 2014.
– Vi lykkes på abonnement og er over budsjett allerede i år. Fremdeles er det papiravisen som utgjør mesteparten av inntektene, men vi klarer å få nye digitale inntekter. For annonser opplever vi samme trend som resten av mediebransjen; produktannonser går tilbake, sier publisher Britt Sofie Hestvik til Journalisten.
Fagbladet lanserte nylig innholdsmarkedsføring. Ifølge Hestvik har responsen så langt vært god.
Tjener på redaksjonelle tjenester
I tillegg til inntekter fra abonnement og annonser, tjener Kommunal Rapport også penger på nye redaksjonelle tjenester. I 2010 lanserte fagbladet «Kommunebarometeret». Fem år senere ga det 1,35 millioner kroner i inntekter. Det er en økning på litt over 200.000 kroner fra året før. Fagbladet har også tjenesten Leverandørdatabasen, som ble lansert i fjor. Denne omsatte i sitt første leveår for nesten 280.000 kroner. Ingen av disse tjenestene er kommet til uten kostnader. I fjor økte kostnadene knyttet til barometeret fra 2.700 til 165.000 kroner.
– Økte kostnader skyldes utvikling av barometeret. Mer er automatisert, vi kan bruke mer journalistisk kapasitet til analyse og levere et bedre produkt totalt, sier Hestvik.
– Vi ser at det lar seg gjøre å skaffe nye inntekter. Dette er noe vi har hatt sterkt søkelys på i strategiperioden som har gått over de siste fire årene. Det har vi til dels lykkes med, og vil satse sterkt på videre.
LES OGSÅ: En gang var han journalist, nå skal han kommersialisere innholdet
I inneværende år er det budsjettert med vekst på disse inntektene.
Samtidig som inntektene har økt, har også lønnskostnadene steget. De er opp 2,3 millioner fra 2014 til 17,3 millioner kroner i 2015. Størst økning er det i pensjonskostnader, som øker med 1,2 millioner kroner i perioden. I fagbladet har de fortsatt ytelsesbasert pensjon, noe som betyr at de har en betydelig pensjonsforpliktelse. Bedriften hadde ett årsverk mer ved utgangen av 2015 enn ved utgangen av året før.
Hele overskuddet til bedriften
Når alt kommer til alt kan Hestvik konstatere et driftsoverskudd på 2,1 millioner kroner i 2015, mot 600.000 i 2014. 1,9 millioner kroner er satt på konto, noe som øker kontoens verdi til 17,6 millioner kroner.
– Vi er opptatt av å ha soliditet. At vi har en høy egenkapitalandel gjør at vi kan ha finansiell styrke til å investere i det vi mener er riktig, og samtidig ha redaksjonelle frihet.
Her finner du mer om Kommunal Rapport
