Her er våre innspill til Koronakommisjonen

Mediene har en særlig viktig rolle i kriser, gjennom å formidle informasjon til befolkningen og gjøre kritisk journalistikk på hvordan myndighetene håndterer situasjonen. Behovet for journalistikk, nasjonalt og lokalt, har økt kraftig de siste månedene.

Bruken av redaktørstyrte journalistiske medier skjøt i været da krisen traff. Journalistikken har vært krevende på grunn av for lite åpenhet, tilgang til informasjon og manglende økonomiske tiltak.

Her er noen av utfordringene:

Utfordring 1: Tilgang til opplysninger/informasjon

For streng tolkning av taushetsplikten hindret tilgang til viktig informasjon:

• Ulik og streng praksis i flere helseforetak om hva pressen fikk av opplysninger. Normalt kan man få tilgang til ikke-identifiserende opplysninger. Under covid-19 valgte flere helseforetak/sykehus å stramme inn.
• Gjorde det vanskelig å vurdere risiko, sammenligne smittetilstanden i ulike landsdeler og å gi et overordnet bilde for landet. Befolkningen gikk dermed glipp av relevant informasjon.
• Eksempel: Helse Vest og Sørlandet sykehus ga ingen opplysninger om tilstanden til de pasientene man fikk inn - alder, kjønn, underliggende sykdommer eller om de fikk intensivbehandling.
• Norsk Presseforbund mener helsevesenet har lagt for lite vekt på allmennhetens informasjonsbehov.

Innsyn: På tross av at det ble slått fast at offentlighetsloven skulle gjelde uinnskrenket, var realiteten at det var mer krevende for journalister å få innsyn:

• Manglende kapasitet til å besvare innsynskrav og forsinket journalføring av dokumenter.
• Manglende prioritering av innsynskrav knyttet til covid-19, selv om opplysninger om saken åpenbart hadde stor offentlig interesse
• Veilederen, som ble hasteutarbeidet, åpnet for unntak fra hovedregelen om at innsynsretten var uinnskrenket. Ressursene i etatene ble satt inn på å håndtere pandemien, ikke innsyn.
• Det er avgjørende at forvaltningen rigges til å håndtere økt behov for innsyn i krisetider. Dette bør inkluderes i fremtidige kriseplaner.

Økt hemmelighold av fakta og faglige vurderinger.

• Faglige vurderinger ble holdt tilbake for offentligheten uten gode begrunnelser. Etter vårt syn i strid med intensjonen i offentlighetsloven.

Noen eksempler:

• Fakta- og faglige vurderinger ble unntatt med henvisning til intern saksbehandling og rikets sikkerhet.
• Referat fra beredskapsutvalget med representanter fra 9 ulike offentlige institusjoner sluttet å offentliggjøre sine referater. Begrunnelse: Intern saksbehandling
• Beslutningsdokumenter som lå til grunn for smitteverntiltak ble ikke offentliggjort før tiltakene ble offentliggjort. Begrunnelse: Intern saksbehandling.
• Oversikt over smittevernutstyr. Begrunnelse: Unngå frykt pluss forretningshensyn.
• Innrapporteringer fra ulike departement om konsekvenser av korona-tiltak. Begrunnelse: Rikets sikkerhet.
• Rapport om sårbare barn og smitteverntiltak ble unntatt i ni dager.
• Selv barneombudet fikk ikke tilgang til rapporten.
• Koronakrisen setter pressefriheten under press

Utfordring 2: Manglende åpenhet i demokratiske institusjoner

Folkevalgte fikk mulighet til å gjennomføre møter i strid med møteoffentlighetsprinsippet:

I Midlertidig forskrift om gjennomføring av fjernmøter i folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner for å begrense spredning av Covid-19 § 3 fikk folkevalgte organer mulighet til å gjennomføre fjernmøte selv om de ikke hadde løsninger som ga allmennheten tilgang til å følge møtene. Mao. satte man til side Grunnloven i forskrift. Dette ble sterkt kritisert av blant andre Norsk Journalistlag.

Mindre offentlighet i rettspleien:

Flere rettssaker måte gjennomføres med ingen eller manglende åpenhet pga. smittevern. Dette gjaldt for eksempel Eirik Jensen-saken og Manshaus-saken. Dommerforeningen skrev i høringen til utkast til midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19, at offentligheten må sikres innsyn ved bruk av fjernmøter, og at det er viktig at domstolene «får på plass tiltak som sikrer pressens innsyn».

Utfordring 3: Manglende mulighet til å dokumentere situasjonen

• Ikke mulig å dokumentere fra sykehus og intensivavdelinger. Dermed mangler viktig fotodokumentasjon av den største krisen som har rammet Norge i fredstid.
• NP anerkjenner at det må tas hensyn til personvern og smittevern, men mener det i liten grad har vært tilrettelagt for at befolkningen skal få informasjon fra innsiden av helsevesenet.

Utfordring 4: Mediene som viktig samfunnsfunksjon, smittevern mv.

• Det tok tid før mediene ble definert som viktige samfunnsfunksjoner
• Ved pressekonferanser etc. ble det tatt for lite hensyn til smittevern for journalistene. Presseorganisasjonene har etterlyst bedre tilrettelegging.

Utfordring 5: Lite treffsikre økonomiske tiltak

Mediene har tapt store inntekter, særlig knyttet til reklame/annonser. Medietilsynets beregninger viser en annonsesvikt på 930 millioner kroner, i perioden mars-mai 2020, og krisen er ikke over. I RNB ble det vedtatt en krisepakke på 300 millioner kroner, men tiltakene treffer i liten grad mediene. Tiltaket vil omfatte kun 1/3 av mediene, og kompensere cirka 1/5 av annonsetapet.

Presseorganisasjonene har spilt inn til Kulturdepartementet en rekke forslag til tiltak fremover, som midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift, skattefritak, økt mediestøtte mv.

Innspillene fra Norsk Presseforbund ble lagt fram 25. juni under et innspillsmøte med kommisjonen, og ettersendt skriftlig.

LES OGSÅ:

Professor synes norske medier har dekket koronakrisa godt