Christina Pletten er Aftenpostens USA-korrespondent. Foto: Ingar Storfjell
Christina Pletten er Aftenpostens USA-korrespondent. Foto: Ingar Storfjell

MORGENRUTINEN:

Journalister må ha «tykk hud og et kaldt hode», mener Christina Pletten. – USAs president har kalt journalister for «en fiende av folket»

Aftenpostens USA-korrespondent vil likevel aller helst intervjue Donald Trump.

Published Updated

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Christina Pletten er Aftenpostens USA-korrespondent.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe! Og jeg går ut og kjøper den, uten blygsel. Det er dagens helligste rituale.

– Hva har du på nattbordet?

– Akkurat nå har jeg «Democracy in Chains» av Nancy MacLean, som handler om de historiske røttene til den radikale høyresiden i USA, og «Gilead» av Marilynne Robinson, som skriver så vakkert om Midtvesten. Og mobilen der Donald Trumps twittermeldinger lyser mot meg hver morgen.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– New York Times, Washington Post, Wall Street Journal, Politico og Fox News. Og Aftenposten, selvsagt.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Forvirret av Russlands-etterforskningen? Her er alt du trenger å vite, på ti minutter. Denne saken skulle jeg ha laget for lenge siden, men det er lettere sagt enn gjort. Eventuelt: Sliten Trump tar lang sommerferie, glemmer mobilen igjen i Det hvite hus.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Overalt. Bokstavelig talt. Jeg tenker på ideer hele tiden, og har alltid øyne og ører på stilk. På reportasje er lokalaviser gull. Og så finner jeg som oftest frem til en slags ankerperson - en som kjenner mange og vet mye om stedet. Det kan være en prest eller en eiendomsmekler, for eksempel. Jeg drar også ofte til steder der folk møtes for å ha det hyggelig. En festival eller et marked. I sånne situasjoner er folk som regel avslappet og lettere å komme i kontakt med.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Akkurat nå er det jo Trump, uten tvil. Selv om jeg tror han er nesten umulig å intervjue. De beste Trump-spørsmålene er enkle og direkte, og utfordrer ham til å gi beskrivende svar. Vi så veldig gode og tydelige eksempler på det i Helsinki. Da jeg skulle stille ham et spørsmål i Det hvite hus tidligere i vår, grublet jeg mye på dette.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– Hvorfor er det slik?

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Jeg hater å si mobilen, men jeg tror kanskje det er sant.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Fox-journalist Chris Wallaces intervju med Putin i Helsinki. Det var modig og fantastisk bra.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Det irriterer meg at vi har vært så utrolig treig med å finne en bra måte å dekke teknologisk utvikling og disrupsjon. Det er fortsatt langt fra godt nok, heller ikke her i USA. Én grunn er banal - temaet falt et sted mellom kultur og økonomiavdelingene. Jeg skulle ønske mediene snart tok inn over seg at teknologi og globalisert økonomi er de overlegent viktigste samfunnsdriverne, og la om redaksjonene sine deretter. Dette store sorte hullet i mediedekningen er blitt et problem for demokratiet.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Tykk hud og et kaldt hode. Journalistyrket er under angrep. USAs president har kalt journalister for «en fiende av folket».

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Å overleve med integriteten i behold. Og jeg synes faktisk vi har klart det forbausende bra til nå, med tanke på de årene vi har vært gjennom. Vi får mye pes, og noe av det er sikkert fortjent. Men etter min mening har norske nyhetsmedier aldri vært bedre. Det produseres utrolig mye bra journalistikk i norske redaksjoner. Journalister er konstant under lupen. Det har skjerpet oss.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Bildene til en sak fra PBS om sultende barn i Jemen. Det gjør fysisk vondt å se på dem.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– To uker. Jeg glemte den en gang da jeg dro på ferie. Det kan jeg egentlig anbefale.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg har overlevert til morgenteamet i Oslo, og bråsovner rundt midnatt.