Fransk tv gransker Norge

Siden midten av forrige uke har Vibert og et par kamera- og lydmenn trålet politikere, mediefolk og korrupsjonsjegere for å lære mer om hvordan offentlighetsloven praktiseres i Norge og hvordan kontakten mellom makthaverne og øvrigheten er. Resultatet fyller den nasjonale tv-kanalens 20 minutter lange program «Complement d’enquête» 2. april.

Frankrike er verstingen

– Hvis vi sammenligner oss med land det er naturlig å sammenligne seg med, er Frankrike trolig det landet hvor korrupsjon er mest utbredt. På 1980-tallet var det en viss vilje å gjøre noe med det, men de siste årene har korrupsjonsjegerne og korrupsjonsdebatten nesten vært fraværende i mediene. Ikke nødvendigvis fordi journalistene ikke ønsker det, mer fordi det er vanskelig å få deres redaktører interessert i korrupsjonssaker, forteller Vibert.

Han tør ikke ha noen sikker formening om hvorfor det er blitt slik, men foreslår likevel to mulige alternativer.

– Det kan virke som om redaktørene syns dette er «gammelt nytt», og at de ikke vil fylle sine medier med den slags stoff. Men vel så sannsynlig er kanskje at de fleste store og ressurssterke medier eies av konserner eller andre kapitalsterke eiere. Og båndene mellom disse og de politiske makthaverne kan ofte være tette.

Reiste med Gahr Støre og Joly

Under sitt norgesbesøk var teamet med Jonas Gahr Støre til Bodø før helga, tok tog sammen med Eva Joly fra Oslo til Tønsberg og oppholdt seg litt på SKUP, før de vendte tilbake til Oslo. Der håper Vibert at han og hans to kolleger skal kunne bli med en Oslo-journalist ut på gravejobb i offentlige papirer mandag og tirsdag denne uka, før teamet setter kursen hjem mot Paris onsdag.

– At vi valgte å dra til Norge betyr ikke nødvendigvis at vi tror tilstandene er så mye bedre hos dere. Men det er et rikt land uten større problemer med et samfunnssystem som kan likne sånn noenlunde på Frankrikes. Dessuten er mange franskmenn ganske godt kjent med Norge, slik at vi enklere kan undersøke hvordan ting fungerer her og formidle det på en relevant måte for våre seere, forteller Vibert om reisen.

Savner konsekvenser

At de ønsket Eva Joly i en sentral rolle i programmet er lite overraskende, med tanke på hennes lange fortid og virke i Frankrike.

– Franskmenn flest vet kanskje ikke hvem hun er, men sakene hun har jobbet med er kjent. Dessverre er det vel bare å innrømme at selv om Joly gjorde en utmerket jobb som korrupsjonsjeger, har det ikke skjedd så altfor mye etter at avsløringene kom på bordet, sier Vibert som også hevder at mulighetene for franske journalister til å få innsyn i offentlige dokumenter er langt dårligere i hans hjemland, sammenlignet med Norge.

– De offentlige arkivene med papirene er der, men i motsetning til i Norge er de lukket for journalister. Avstanden mellom politikere og folk synes også langt mindre her enn hjemme, og for oss var det spennende å følge Gahr Støre til Bodø og se den tette kontakten han hadde med vanlige mennesker. Norge virker mer åpent og gjennomsiktig enn Frankrike, og derfor er det spennende å se hvordan journalister og medier forholder seg til denne virkeligheten, sier Vibert.

Mer sport, mindre kritisk blikk

Når det gjelder forholdene i sitt eget land, beskriver han dem som «for øyeblikket veldig dårlig».

– Det er et tankekors at mediene bruker stadig mer plass på sport, mens den kritiske dekningen av dette stoffområdet – ikke minst med tanke på mulige korrupsjonssaker – er blitt stadig mindre. Det er mye hemmelighold i Frankrike og rettssystemet fungerer dårlig, samtidig som de store selskapenes jurister ofte skremmer medier til taushet, sier Vibert og tilføyer:

– Journalister får mange tips. Vi trenger selvsagt ikke å tro alt vi hører, men det er vår jobb å sjekke om det er hold i påstandene. Og det er kanskje det aller største problemet i dag, at det i mange redaksjoner er så liten vilje til å se nærmere på disse tipsene.