Juksevik, og de av dens innbyggere som opptrer i denne reportasjen, er et resultat av journalistens fantasi. Men en viss likhet med virkeligheten finnes. Som de fleste andre kommuner, har Juksevik en lokalavis. Det er dit tipset kommer:
– Og det er verdt å sjekke, enten det dreier seg om korrupsjon eller ei, sier Aftenposten-journalist Siri Gedde-Dahl.
For bilforhandleren BilTotal har kontrakt på levering av kjøretøy og serviceavtaler med kommunen.
– Det offentlige kjøper for 275 milliarder i året, og det finnes hundrevis av bedrifter som nesten utelukkende lever av det offentlige. I denne kontaktflata mellom det offentlige og det private kan det oppstå misligheter. Kanskje også mellom Kari U. Redeli og BilTotal, sier Gedde-Dahl.
Kartlegging
Aftenpostens prisbelønte gravejournalist ville ha startet med en kartlegging av BilTotal og Kari U. Redeli.
– Vi kan sjekke med Brønnøysund om hun har andre forretningsinteresser, hvem som sitter i sentrale roller i BilTotal og hvem i bedriften som har hatt kontakten med Kari, foreslår Siri Gedde-Dahl.
– Samtidig kan jeg gjøre noen søk på Kari i Juksevik kommune: Når begynte hun i kommunen? Hvor lenge hun har hatt sin nåværende stilling? Alle sonderingene i denne fasen, vil jeg selvsagt gjøre uten å vekke oppmerksomhet, sier Heidi Fjermeros fra Nedre Romerike distriktsrevisjon.
Hun har det siste året vært prosjektleder for granskingen av vannverksskandalen som Gedde-Dahl sammen med kollegene Anne Hafstad og Alf Endre Magnussen fikk SKUP-pris for i fjor.
Også advokat og korrupsjonsjeger Erling Grimstad mener det vil være naturlig å se litt nærmere på Kari U. Redeli og innehaverne av BilTotal.
– Er det muligens noen forbindelser mellom daglig leder eller salgs- og markedssjefen i bilfirmaet og U. Redeli? Kanskje de er medlemmer av samme idrettsklubb eller organisasjon? Har de gått på skole sammen? Er de naboer eller til og med i slekt med hverandre? Vi må finne ut om det er noe som sannsynliggjør en kontakt mellom dem utenfor jobben, sier Grimstad.
Tipseren
Aller først vil Grimstad likevel se litt nærmere på tipseren.
– Det vil være veldig bra om vi klarer å sirkle inn den anonyme varsleren og finne ut motivene bak tipset. Selvsagt ikke for å røpe varslerens identitet for bedriftens ledelse, men for å få anledning til å vite mer om konkrete forhold som vi kan gå videre på. Dette må skje i tråd med varslerens intensjon og med respekt for dennes ønske om ikke å stå fram offentlig. Ut fra informasjonen som vi har fått, kan mye tyde på at tipseren befinner seg på innsiden av BilTotal. Kanskje har vi å gjøre med en medarbeider som er misfornøyd? Føler vedkommende seg forbigått og dårlig behandlet? Har han eller hun moralske kvaler med det som skjer og orker ikke å leve med det lenger?
Spørsmålene er mange og svarene foreløpig ingen, men Grimstad forteller at hans korrupsjonsteam i G-Partner gjerne starter puslespillet med å leke med noen hypoteser.
– Vi kjører en brainstorming over hvilke muligheter vi kan stå overfor, og deretter planlegger vi de neste skrittene ut ifra hvilke lovlige muligheter vi har for å skaffe oss informasjon. For bruker vi feil metode og trår over streken på dette punktet, så har vi i praksis torpedert hele etterforskningen. Vår gransking må tåle å etterprøves, skal vi klare å ta de korrupte, sier Grimstad.
Han påpeker at når det gjelder korrupsjonssaker, er advokatenes situasjon ganske lik journalistenes.
– Forskjellen er at vi må ha et oppdragsforhold før vi kan starte, det trenger ikke dere.
Avtalen
Parallelt med at Journalistens korrupsjonsteam sjekker bakgrunnen og eventuelle forbindelseslinjer mellom partene, begynner de også gravingen i offentlige dokumenter.
Fjermeros vil starte med anbudsinformasjon: Avtalen mellom kommunen og BilTotal skal finnes i kommunens arkiv, og i Doffin – databasen for offentlige innkjøp – kan man finne ut om det er hentet inn flere anbud.
– Vi må sjekke hvem som har ansvaret for innkjøpene, og om rutiner, regelverk og systemer i prosessen er fulgt. Og hvis vi finner noe avvik: Skyldes det da at det er rutiner som svikter eller er det fordi noen bryter rutinene?, spør Fjermeros.
Hun mener at det også kan være verdifullt å se utover Jukseviks kommunegrenser.
– Vi kan gjøre en analyse av avtalen mellom Juksevik kommune og BilTotal og sammenlikne med andre kommuner. Hvis «vår» avtale er veldig forskjellig fra den andre kommuner har, så kan det indikere at det er noe rart – kanskje misligheter – med den vi ser på.
Vente
Men arbeidet går tregt og Journalistens korrupsjonsteam gjør små framskritt i startfasen. For selv om avtalen virker noe merkelig, har vi ikke klart å avdekke mer enn det, så langt. Så kanskje er det på sin plass å si «godt forsøk, men det er nok like greit å avslutte hele saken»?
– Vi må være vår egen «djevelens advokat» og vurdere om vi faktisk er på rett spor. For det er tross alt begrenset hvor mye arbeidstid vi kan kaste bort på noe vi kanskje aldri finner ut av, argumenterer Siri Gedde-Dahl.
Hun er likevel ikke lysten på å legge vekk Juksevik kommune helt på et så tidlig tidspunkt, og foreslår en mellomløsning.
– Vi kan jo fortsette å jobbe med den innimellom andre oppgaver, og heller øke intensiteten igjen hvis det dukker opp nye spor. Samtidig er det viktig å huske at selv om vi ikke ender opp med den store korrupsjonssaken, så kan det godt være at vi får mange bra saker ut av dette likevel. For selv om det ikke skulle være korrupsjon, så kan det likevel være grunn til å påpeke rutinesvikt, regelbrudd og annet rot i en offentlig etat, sier Gedde-Dahl.
Grimstad er heller ikke redd for å trappe ned innsatsen litt i en periode framover.
– Min erfaring er at finner vi ikke en inngang, så kan vi sitte på det. For hvis ingenting skjer etter at vi har fått et tips, er det ikke uvanlig at tipseren blir utålmodig og tar kontakt igjen. Og noen ganger velger de da til og med å stå fram, noe som gjør den videre etterforskningen betraktelig lettere, sier Grimstad.
Fortsette
Om alt annet feiler, så vil Grimstad vurdere å ta kontakt med den han tror er tipseren – eller kanskje til og med firmaet.
– Under kartleggingen av BilTotal fant jeg ut at regnskapssjefen er en kvinne, og mine erfaringer fra liknende saker får meg til å tro at hun godt kan være tipseren. Så jeg kan ringe henne på mobil, fra et nummer som ikke kan spores, utenfor arbeidstida og – uten å røpe at jeg tror at hun er tipseren – fortelle at jeg etterforsker en mulig sak rundt BilTotal. Hvis hun er tipseren vil dette gjøre det lettere for henne å komme med opplysninger, hvis ikke er det likevel stor sjanse for at hun har noe verdifull informasjon som vi kan gå videre med.
– Og hva hvis det ikke fører fram?
– Som aller siste utvei, hvis vi virkelig møter veggen, så kan vi ta direkte kontakt med firmaet og fortelle dem om våre mistanker. Men da er det viktig å sørge for at flere i firmaet får høre om mistankene. For da blir det litt vanskeligere for de mistenkte å operere i det skjulte, samtidig som det begynner å brenne så mye under tipserens føtter at du lettere kan røyke ut han eller henne. Men dette gjør vi altså ikke før alle andre innganger er prøvd, svarer Grimstad.
RV-politiker og mangeårig korrupsjonsjeger Erling Folkvord er nå også trukket inn i teamet, og hans klare oppfordring er å fortsette:
– Ofte er det jo slik at man finner ting som man i første omgang ikke innser betydningen av. Men så kan det plutselig dukke opp nye opplysninger som kaster et nytt lys over de første «uinteressante». Korrupsjonssaker er som et stort puslespill, hvor du må regne med at det tar litt tid før brikkene faller på plass. Før din egen loggbok over all informasjon fra dag 1, oppfordrer Folkvord.
Anbud
Heldigvis trenger ikke våre korrupsjonsjegere konfrontere BilTotal på denne måten, for etter å ha sjekket inngåtte kontrakter og anbudene enda litt nøyere får vi et lite gjennombrudd. Det viser seg at ikke alle kontraktene har vært ute på anbud, og ikke minst: BilTotal har vunnet alle anbudskonkurranser i Juksevik kommune som de har stilt opp i.
– Kombinasjonen husleverandør og ingen anbud er et sterkt signal om at noe er galt, på samme måte som det er mistenkelig hvis et firma stadig vinner anbud. Spesielt om de har kontakt med en bestemt person i kommunen, sier Gedde-Dahl.
I vannverkssaken var det nettopp noe av det som fikk Aftenposten til å intensivere gravingen, at oppdragene ikke var lagt ut på anbud og at alt gikk gjennom Henriksen.
– Det er jo all grunn til å spørre seg om hvorfor noen har valgt å bryte konkurransereglene, sier Gedde-Dahl og tilføyer at anbudene i offentlig sektor er noe av det enklere å få sjekket.
– Det er viktig å søke om innsyn i hvilke anbud som er satt ut og behandlet. Det kan tenkes at de involverte prøver å nekte deg innsyn, men hvis det offentlige er part i saken, så er det ingen grunn til å akseptere et nei. For ifølge offentlighetsloven har du krav på kopi av avtaler som denne.
Klagenemnda
– I slike anbudsavtaler kan det finnes et vell av interessante opplysninger som forteller deg mye, sier Grimstad:
• Hvilke kriterier lå bak avtalen?
• Hvordan ble leverandøren valgt?
• Var det en reell konkurranse med relevante søkere, både med hensyn til virksomhetsområde og geografisk hjemmehørighet?
• Fins det dokumenter som kan etterprøves?
– Her er det bare å lete etter alt som tyder på avvik, sier Grimstad som også minner om KOFA-registeret, det vil si Klagenemnda for offentlige anskaffelser.
– Det kan være verdifullt å sjekke saker de eventuelt har behandlet tidligere, hvor Juksevik kommune har vært involvert. Det kan vise et mønster, og kanskje er denne saken bare toppen av et isfjell, for U. Redeli-saken kan tyde på en kultur som gjør mer korrupsjon i Juksevik sannsynlig.
Konfrontasjon
På dette tidspunktet begynner nettet å snøre seg sammen rundt U. Redeli, siden firkløveret vårt nå har dokumentasjon på at anbudsreglene ikke er fulgt. Vegdirektoratets motorvognregister, Autosys, viser dessuten at U. Redeli og hennes familie har byttet «flotte» biler unormalt ofte, alle gjennom BilTotal. Dessuten kan mange av våre muntlige kilder bekrefte at Redeli & Co. har nytt godt av gratis service for disse bilene hos BilTotal.
– Det er likevel litt for tidlig å konfrontere BilTotal, først må vi sikre at vi har så god dokumentasjon at vi kan møte alle deres argumenter. Dessuten bør vi først kontakte U. Redelis overordnede – som vi ikke mistenker – og gi dem mulighet til å gi oss den hjelpen vi måtte trenge, slik at de også kommer bedre ut av det. Men verken BilTotals eller kommunens ledelse bør kontaktes for tidlig, for når det skjer så skjer ting raskt. Og da bør vi ha så mye klart om U. Redeli-saken at vi kan publisere noe, sier Gedde-Dahl.
Rådet om å drøye den til vi har «alt» støttes også av Grimstad.
– Ja, for det er merkelig hvor lett regnskap brenner. Eller hvordan de bare faller ut av en bil midt i en sving over en bru, før de ramler ned og forsvinner i elva. Det har jeg erfart mange ganger, sier Grimstad:
– Og det er litt rart at så mange mistenkte opplever innbrudd i sine biler eller på sitt kontor, hvor laptoper og andre verdisaker blir stående, mens bare regnskapsbøkene forsvinner. Ekstra merkelig blir det siden jeg ennå har til gode å få tilbud om et stjålent regnskap på gata.
Desken
Noen dager seinere er vi ferdig med innsynet i fakturaene, samtidig som kontrollen har avslørt mange falske eller manglende bilag hos BilTotal. Etterforskningen har videre brakt på det rene at Kari U. Redeli ikke bare har mottatt sorte penger fra BilTotal for inngåtte avtaler, både hun, mann og barn har reist på mange bilarrangementer i utlandet på BilTotals kostnad.
– Nå er det på tide å konfrontere nøkkelpersonene med det vi vet, og det bør vi være minst to om. For dette er en tøff situasjon, og da er det en utrolig styrke å være to, sier Gedde-Dahl.
Hun minner oss samtidig om ikke å ta av for mye.
– Vi må ikke dra den for langt. Å bli tatt på småfeil svekker bare vår troverdighet. I slike saker er det bedre å trekke seg inntil man er trygg på at man har korrekte fakta. Vi kan godt være mer nøkterne enn vi trenger, fordi sakene er sterke nok i seg selv. Det er ingen grunn til å hovere og harselere. Vi har oppnådd det vi skulle uansett.
Men ikke helt, for ikke før har vi fått Kari U. Redeli og BilTotal-ledelsen i kne, før Gedde-Dahl retter fokuset mot vår egen desk.
– Vi må passe på dem. Det er deres jobb å spisse sakene, men det er vår troverdighet det kan skade. Vi må være kontrollfriker og holde igjen, slik at ikke motparten får ammunisjon de kan bruke mot oss.
Og hvis det går som det skal, er det bare å vente på SKUP.
