Minimale endringer i mediestøtten

Den avtroppende regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett i dag. Tar vi dette som utgangspunkt blir det ikke de store endringene i mediepolitikken i kommende år.

Ordningen med fireårige styringssignal for mediestøtten, som også er lovfestet i mediestøtteloven, trådte i kraft 1. januar 2021. I regjeringens forslag er det derfor i stor grad lagt opp til at mediestøtten kun justeres for pris- og lønnsvekst.

Viderefører rammene

«Regjeringen foreslår å videreføre de økonomiske rammene som Stortinget har satt for den direkte mediestøtten og NRK for perioden 2020–2022. Det foreslås å bevilge 443 mill. kroner til ordningene under den direkte mediestøtten og at tilskuddet til NRK settes til 6 002 mill. kroner (ekskl. tilskudd til merver- diavgift)», skriver regjeringen i sitt forslag.

Om Kulturdepartementets avtale med TV 2 om kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, en avtale som løper ut 2023, skriver regjeringen:

«Tilskuddet videreføres i henhold til avtalen, og budsjettforslaget er basert på at statens økonomiske forpliktelser kan beløpe seg på inntil 135 mill. kroner i 2022.»

Medietilsynet får på sin side mer penger i regjeringens forslag. Her er det foreslått at tilsynet får 2,5 millioner kroner ekstra.

Regjeringen foreslår også å øke tilskuddet til samiske aviser med 2,7 millioner kroner som følge av at en ny aktør er kvalifisert for tilskudd fra ordningen.

Allerede i 2019, da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2020, varslet daværende kulturminister Trine Skei Grande at det ville komme en gjennomgang av den direkte pressestøtten.

I dagens budsjettforslag er dette blitt litt mer konkretisert.

Departementet tar sikte på å sende forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier på høring våren 2022, slik at den nye forskriften får virkning for tildeling av produksjonstilskuddet i 2023.

Hvis ikke den nye regjeringen, som tiltrer senere denne uken, ønsker noe helt annet.

Venter på ny regjering

– Dette er et statsbudsjett som forventet, sier Dag Idar Tryggestad, leder for Norsk Journalistlag (NJ).

– Vi er mer spent på hva den nye regjeringen vil gjør og prioritere. Vårt viktigste budskap er at når man nå skal sikre mediene en langsiktig og forutsigbar økonomi fremover, må det skje gjennom at pressestøtten samlet sett må må økes og at det ikke løses med en omfordeling av midler, forsetter NJ-lederen.

– Vi vet hva politikerne har sagt i valgkamp. De partiene som nå ser ut til å danne flertall har alle signalisert mye god mediepolitikk. Så gjenstår det å se om de levere på det.

Styreleder Øystein Øygarden i Landslaget for lokalaviser (LLA) påpeker at mange lokalaviser fremdeles har det tøft.

– De små avisene står fremdeles midt i et utfordrende digitalt skifte. Inntektene gjennom papirutgavene går nedover og det er vanskelig å få disse med seg videre inn i en digital verden. I dagens forslag til statsbudsjett må vi akseptere at det bare er ei inflasjonsjustering av pressestøtten, men vil jobbe videre med at lokalavisene får et større og nødvendig løft i åra framover, sier Øygarden i en pressemelding.

Budskapet fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er også at det er lite nytt i årets budsjettforslag.

– Indeksjusteringen på medie- og innovasjonsstøtten er som forventet, ellers er det lite nytt i budsjettet fra den avgående regjeringen. Det er positivt at de følger opp vedtakene regjeringen har tatt, og i deres periode har mediestøtten blitt mer forutsigbar for mediene. Nå venter vi spent på Støres regjeringsplattform og skissen for hvordan mediepolitikken blir de neste fire årene, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i en pressemelding.