Professor ved Oslo Met, Robert Wallace Vaagan.
Professor ved Oslo Met, Robert Wallace Vaagan.

– Pressefriheten i Russland har gått fra vondt til verre

Professor Robert Wallace Vaagan mener at kårene for pressefriheten i Russland begynner å ligne kårene for demokrati i landet.

Publisert Sist oppdatert

– Det som skjer nå er ikke spesielt nytt i et historisk perspektiv , sier Oslo Met-professor Robert Wallace Vaagan.

Han mener at den nylige, pågående utviklingen som flere norske og utenlandske pressestemmer har fortalt om hos Journalisten, bare er siste steg i en lang prosess for pressefriheten i Russland.

– Jeg bidro i 2010-2011 i workshops på russisk i St. Petersburg for journalistikklærere og journalister fra hele Nord-Vest Russland. Allerede på det tidspunktet mente de at pressesituasjonen i landet var dårlig, og den har blitt enda dårligere siden da, sier Vaagan.

– Journalistikklærere slet med å motivere studenter til et yrke som rett og slett er farlig. Ikke bare politisk journalistikk, men journalistikk overhodet. Hvis man la seg ut med en oligark eller til og med bedrev sportsjournalistikk og skrev eller sa noe som ikke passet seg, kunne man havne i trøbbel.

Sensur har pågått lenge

Sensur av den frie pressen har foregått i Russland i hvert fall siden Katarina den stores tid, sier Vaagan.

Allerede i 1796 ble en russisk adelsmanns verk, «En reise fra St. Petersburg til Moskva», sensurert fordi han beskrev livegenskapet på landsbygda som var et de-facto slaverisystem.

President Vladimir Putin fortsetter sånn sett på en lang tradisjon.

– Noe av det første Putin gjorde da han kom til makten i 99-2000 var å slå til mot mediene, uavhengige TV-kanaler og så videre, og så har det skjedd en gradvis tilstramming og forverring frem til i dag, beskriver professoren.

Masseovervåkning

Medietilsynsorganet Roskomnadzor følger hele tiden med.

– Politikeren Irina Jarovaja fikk dyttet en lov gjennom Dumaen i 2016 som innebærer massiv overvåkning av internett. Jarovaja-loven er en forlengelse av antiterror-lovgiving, og de definerer opposisjonelle som terrorister, sier Vaagan.

På grunn av denne lovgivningen og endringer i grunnloven i 2020 kan eksempelvis ikke Aleksej Navalnij stille som presidentkandidat, hvis han overlever, fordi han er straffedømt.

– De har laget et ganske vanntett system for konsolidering av makten nå, og de fleste som kan noe om Russland er ganske bekymret for situasjonen, avslutter Vaagan.

Powered by Labrador CMS