Både Trond Giske og Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen fulgte PFU-behandling av klagen hans.
Marte Vike Arnesen
Fem aviser unngikk hårfint PFU-fellelse etter Giske-klage
Men utvalget hadde kritikk å komme med.
Da PFU møttes onsdag 28. oktober, var Trond Giskes parallellklage mot Adresseavisen, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen første sak på agendaen.
Giske hadde selv møtt opp for å følge behandlingen på Pressens hus i Oslo, som kom i gang noen minutter forsinket etter teknisk trøbbel med videostrømmingen.
Da PFU først kom i gang, og fikk konkludert, landet de på at avisene etter en samlet vurdering ikke har brutt god presseskikk.
Klaget på varsler-artikler
Giske sendte klage mot Schibsted-avisene etter publisering av artikler i august 2020, først i Adresseavisen:
«Hun tilhører Giskes nærmeste krets. Nå forteller Sandra (29) hva som skjedde på nachspiel». Artikkelen ble også publisert av de fire andre avisene.
En uke senere publiserte Adresseavisen «Ingrid Resell Krogstad varslet mot Trond Giske. Nå forteller hun sin historie», denne ble også publisert i samarbeidsavisene.
«Avisene publiserer alvorlige anklager om faktiske forhold som ikke dokumenteres, anklager som er til stor skade for meg og familien. Publiseringen i alle Schibsteds regionaviser forsterker skaden», skriver Giske i sin PFU-klage.
Han mente publiseringene bryter med Vær varsom-plakaten (VVP) 3.2 på grunn av mangelfull undersøkelse og dokumentasjon av faktum, mangelfull kildekritikk, utelatelse av vesentlig informasjon og manglende aktsomhet ved bruk av anonyme kilder.
Skapte diskusjon
Diskusjonen i utvalget gikk ikke uten kritiske kommentarer på sakene.
Flere utvalgsmedlemmer mente kildegrunnlaget slik det gikk fram i publiseringene, framsto som tynt, spesielt i den første saken.
Også forbehold tatt i teksten fikk kritikk, selv om mange påpekte at artiklene som helhet framsto som balanserte.
De fleste som tok ordet sa at de sto mellom kritikk, som er en fellelse, og samlet vurdering, som er en frifinnelse med enkelte kritiske anmerkninger.
NRK-nyhetssjef Stein Bjøntegård var en av dem som uttalte at han ville foretrekke å uttale kritikk i konklusjonen, og mente manglende forbehold spesielt i første artikkel var hovedpunktet.
Vippet mellom kritikk og samlet vurdering
Dette var flere opptatt av:
– Spesielt i den første saken er det noen formuleringer jeg mener fremstår mer faktuelle enn man har belegg for, som «nå forteller hun hva som skjedde på nachspielet», sa utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys.
PFU-leder Anne Weider Aasen minnet om at pressen må kunne omtale saker, uten at journalistene er til stede i enhver situasjon selv.
– Er det noe å felle på her, handler det om å ikke ta nødvendige forbehold og at man skulle vist fram kildegrunnlaget bedre. Ikke at man ikke burde omtalt dette per definisjon, det er viktig å få fram, sa Weider Aasen.
Som erkjente at hun selv helte mot frifinnelse etter samlet vurdering, og til slutt hadde utvalget med seg i vurderingen.
