1.100 oppslag kobler Frp og Breivik

Valg i Norge har ikke for vane å få store oppslag i utenlandsk presse. Årets valg er et unntak, som mange gjerne skulle vært foruten.

Medieovervåkingsbyrået Retriever har etter at det ble kjent at blant annet Independent hadde en større sak vinklet mot Anders Behring Breiviks tidligere medlemskap i Frp sett på hvor mange artikler i Vest-Europa og USA som delte vinklingen.

– I løpet av de tre første dagene etter valget har koblingen mellom Frp og Breivik blitt nevnt i over 1.100 artikler. En del av artiklene har dette som hovedvinkling, mens i andre artikler er det bare nevnt i en bisetning at Breivik en gang var medlem av partiet. Jeg ble overrasket over at det var så mange artikler – dette er langt flere oppslag enn vi er vant til å se om norske forhold i utenlandske medier, sier nordisk analysesjef i Retriever, Kristina Nilsen.

Det var i heller ikke bare i tradisjonelle medier det tidligere medlemskapet i Frp ble omtalt. I løpet av de siste tre dagene har det vært flere tusen tvitringer om samme emne.

– Vi ser at saken startet i nyhetsmediene, for så å bli tvitret videre, sier Nilsen.

Mangelfull kjennskap

Retriever gjorde undersøkelsen basert på språk. Det er dermed ikke mulig å si noe konkret om hvilke land som utmerker seg med størst dekning. Det man imidlertid kan se er at antallet artikler på engelsk og tysk er ganske likt, med henholdsvis 326 og 338. Mens det lenger sør i Europa ligger rundt 100, og nedover.

– I det svenske mediearkivet fant vi 37 artikler der både Breivik og Frp var nevnt. Den svenske dekningen lignet imidlertid på den vi har sett i Norge. Det var en meta-dekning, der det var den øvrige omtalen som ble omtalt, sier Kristina Nilsen.

2+2=5

Medieviter, og forfatter av boken Konspiranorge, John Færseth, tror at årsaken til den øvrige massive dekningen av Breivik-Frp-linken mest handler om mangelfull kjennskap til norske forhold.

– De kjenner kanskje så vidt til Stoltenberg. Og har hørt om Breivik. De ser at et parti der han tidligere var medlem, som fremstår med restriktiv innvandringspolitikk og tidvis uheldig retorikk, har fått oppslutning. Dermed legger de sammen to og to, og får fem, sier Færseth.

Han mener videre at det er sannsynlig at mediene har tatt utgangspunkt i situasjonen i egne land. De har tolket Frp som tilsvarende til høyreekstreme partier som for eksempel Front National.

– Dette er grovt urettferdig sett med norske øyne, og gir et feil bilde av det som har skjedd. Til forskjell fra blant annet Sverigedemokratene og nevnte Front National har ikke Frp røtter i det høyreekstreme miljøet. Frp startet som opprør mot skatter og avgifter. Historisk sett er det et demokratisk parti, om enn det har sine sider, sier Færseth.

Han utelukker heller ikke muligheten for at det kan være sensasjonshungrige journalister som har sett en god salgbar sak.

– Malplassert

Hilde Sandvik, kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende, er for så vidt inne på det samme når hun trekker fram at det er en svært tabloid vinkling på det norske stortingsvalget.

– Det er et enkelt poeng å gripe fatt i. Det er også nyttig for norske journalister å se hva slags sjablong som brukes når man omtaler ett annet land enn sitt eget. Fra et norsk ståsted er koblingen malplassert, men det kan samtidig skjerpe interessen for utviklingen i deler av Europa, sier Sandvik.

Hun peker for øvrig på at dette er mest problematisk for Frp – og er noe partiet må svare for selv.

I Retrivers funn er tidligere nevnte Independents sak av det mer balanserte slaget. Enkelte italienske aviser setter ikke engang punktum mellom “Jern-Erna”, og partiet der terroristen ifølge dem skal ha blitt trent.

Fremskrittspartiet på sin side har kalt inn til en pressekonferanse tirsdag der de vil svare på utenlandske mediers dekning. I innkallingen skriver partiet at det er urimelig å klistre Breivik til dem:

– Det er riktig at han en periode var medlem, men han meldte seg ut fordi han ikke fant støtte for sitt ekstreme tankegods i Frp, heter det i en pressemelding.