Kristine Foss i Norsk Presseforbund mener det er nødvendig for pressen å få tilgang til alt av bevismateriale. Foto: Norsk Presseforbund
Kristine Foss i Norsk Presseforbund mener det er nødvendig for pressen å få tilgang til alt av bevismateriale. Foto: Norsk Presseforbund

Pressen vil ha bilder av drapsoffer

Mener journalistene gjør en bedre jobb om de får tilgang til alt bevismatriale, også bilder av døde personer.

– Det er viktig at pressen har samme grunnlag som retten har til å vurdere bevisene, sier jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund.

Hun har på vegne av mediene stilet brev til statsadvokat Ingvild Thorn Nordheim for at journalistene skal få tilgang til bildematerialet i Aksla-saken. Dette er avvist av hensyn til pårørende.

Foss sier at pressens oppgave i en rettssak er å drive en uavhengig kontroll av det som skjer i domstolen. Derfor er det viktig med tilgang, også til bildematerialet. Dersom retten hadde vært lukket, måtte befolkningen stolt på at det som skjer bak dørene er riktig. Av den grunn mener Foss det er viktig med kontroll av retten og viser til sakkyndigrapporten i 22. juli-rettssaken, der hun mener pressens spørsmål førte til ny rapport.

Kontroll uansett

I Aksla-drapet har gjerningsmannen erkjent forholdet. Likevel mener Presseforbundets jurist at det er viktig med tilgang til bildematerialet.

– Hensynet til kontroll gjelder uansett om forholdet er erkjent. Det er viktig å kunne kontrollere fakta, ikke bare av skyldspørsmålet, men også hendelsesforløpet.

Foss sier at det er et behov for å få samme praksis i de ulikedomstolene. I dag er dette personavhengig. Og uansett, sier hun, vil det ikke være snakk om å publisere bildene eller å beskrive disse detaljert.

– Men hvorfor er det viktig for journalister å se bilder av en avdød person?

– Det er like viktig som alle andre bevis som fremstilles. Det er viktig å se det selv. Uavhengig av det som legges fram. På den måten kan pressen kontrollere påstandene fra politiet. Det er noe annet å få ting gjenfortalt enn å se det selv ved å få tilgang til originalbildet.

Personvern vs. pressen

Viktigheten i tilgang til bevisene illustrerer Foss med Skype-loggen i Øygard-saken. Det var først da opplesningen av loggen at mange skjønte alvoret i saken, sier hun.

– Dette handler om medienes tilgang til bevis. Derfor skal man ha mest mulig åpenhet i domstolen. Så blir det en avveining av personvern opp mot pressens mulighet, krav og nødvendighet med tilgang til mest mulig informasjon.

Det foreligger ingen retningslinjer, og nå håper Foss at Riksadvokaten vil komme på banen.

Mener å ha gitt mye

I sitt svar skriver statsadvokat Nordheim at det fra statsadvokatens side er lagt opp til best mulig tilgjengelighet for pressen. Blant annet gjennom egen skjerm hvor man kan se de bilder som fremvises i retten. Samt overføring til tilstøtende presserom.

- I tillegg til dette har påtale myndigheten delt ut et betydelig bevismateriale til utlån til pressen, skriver statsadvokaten og viser blant annet til opplesning fra tiltaltes avhør som pressen fikk låne utskrift av.

- Jeg er av den klare oppfatning at jeg har hatt et åpent fohold til pressen der de har fått tilgang til det materialet som presenteres for rettet. Så langt har pressen fått sett alt som har vært fremlagt, med ett unntak: bilder av avdøde. De pårørende følger saken i retten, og har gjennom sin bistandsadvokat på det sterkeste anmodet om at de ikke ønsker bilder av avdøde skal vises, skriver Nordheim.

Vurderte lukkede dører

Familiens bistandsadvokat gjorde det klart i forberedende møter at dersom bilder av avdøde skulle vises, ville han begjære lukkede dører. Nordheim foreslo ifølge henne selv da at bildene ikke vises på skjerm, men i dokumentutdraget som kun er tilgjengelig for rettens aktører.

- Pressen har således mulighet til å høre rettsmedisineren forklare seg om obduksjonen og at krimteknikerne forklarer seg om åstedet. Bilder fra åstedet vil bli vist på skjerm frem til bildene av avdøde. Det vil bli vist et bilde for pressen fra åstedet der avdøde ble funnet og der det er tegnet inn hvordan hun lå.

- Hensynet til pårørende veier her tungt på den enes siden, samtidig som at arbeidsforholdene til pressen anses ivaretatt på den andre siden.

Bildene pressen ønsker tilgang til ble brukt i retten fredag.

Riksadvokaten oppfordrer

I sitt brev til statsadvokaten viser Foss til tidligere uttalelser fra Riksadvokaten som er gitt statsadvokatene og landets politimestere. I et brev til Aftenpostens i 2007 skriver Riksadvokaten;

” Under bevisførselen bør aktor også ta hensyn til journalistenes arbeidsmuligheter. Det kan eksempelvis være aktuelt å tilrettelegge for fotografering av bevismateriale. Også dokumentbevis som leses opp i retten kan journalisten ha behov for å låne en kopi av for å kunne følge opplesningen, forstå innholdet og for å kunne gjengi det riktig. Påtaleinstruksen § 15–5 gir hjemmel for utlån av dokumenter i en verserende straffesak når særlige hensyn foreligger og det anses ubetenkelig av hensyn til sakens videre behandling. (…) Praktiske hensyn for pressen må kunne være et ”særlig hensyn”. Hvorvidt denne adgangen skal benyttes vil bl.a. avhenge av dokumentets innholdet og av muligheten for kontrollert tilbakelevering av kopiene. (…) Under enhver omstendighet må det utvises stor forsiktighet slik at dokumenter med sensitivt innhold ikke kommer ”på avveie”. Man må alltid vurdere om det skal settes vilkår for gjennomsyn, for eksempel forbud mot at dokumentet kopieres eller avfotograferes. Dersom et dokument er lest opp i åpen rett, må aktor i en viss grad kunne bistå journalister som vil sikre seg et korrekt referat, ved å gjenta de oppleste deler.”

Powered by Labrador CMS