- Nettet er forsvarsverket

– Jeg er overrasket over at forsvarstenkningen faktisk øker, sier medieforsker Arne H. Krumsvik til Journalisten. Han viser til at interessen for å forretningsutvikle nye medier økte i perioden 2005-07, mens den har avtatt de siste to årene.

Krumsvik presenterte undersøkelsen under årsmøtet til nettmedieforeningen NONA på Litteraturhuset i Oslo.

Pengestrøm

Avisene er i forsvarsposisjon på nett, slår medieforsker Krumsvik fast. Han bygger konklusjonen på sin spørreundersøkelse blant norske medieledere, Nettavisundersøkelsen 2005-2009. 209 sjefredaktører, administrerende direktører og eneledere har foreløpig svart.

Nesten hver tredje leder sier hovedhensikten med å satse i flere kanaler er å forsvare posisjoner i leser- og annonsemarkedet.

– Har ikke det sammenheng med at avisene er kommet i klemme og nettet ikke har gitt særlig avkastning?

– Det kan du kanskje si. Men undersøkelsene av medievaner viser at norske avishus aldri har hatt så stort publikum. Jeg synes medielederne bruker altfor mye tid på å bekymre seg for avisa og for lite på å tjene nye penger.

Krumsvik mener det er betegnende hvor mye tid og penger som satses på å selge abonnement, mens det investeres veldig lite i å skape nye pengestrømmer.

Innovasjon

De små avisene på sin side er mest opptatt av å bruke nettutgaven til å markedsføre papiravisen. Samtidig er det ingen ting som tyder på at nettavisbruk nedfeller seg i mer papirlesing, sa Krumsvik.

Under en annen sesjon på NONA-møtet innrømmet VG Netts administrerende direktør Jo Christian Oterhals at hans egen nettavis nå knapt driver innovasjon i egentlig forstand, i høyden med produktutvikling i den daglige driften.

Krumsvik mener det er en tydelig konflikt mellom mediene og leserne i synet på nettdebatt. Mens et klart flertall av norske journalister mener papiravisas debattspalter er viktigst for demokratiet, er flertallet klart i nettdebattens favør når man spør brukerne. Litt overraskende gjelder det siste i alle aldersgrupper.

Det samme skillet kommer fram når man spør om brukerinnhold bør forhåndskontrolleres. De fleste journalister og medieledere sier ja, mens et stort flertall av brukerne selv, svarer nei.