TV 2 på dypt vann

Publisert Sist oppdatert

I Jour­na­lis­ten den 18. mars i år har re­dak­sjons­sjef Kje­til Fru­gård i TV 2 et inn­legg med over­skrif­ten «Fisk på land», hvor han kri­ti­se­rer min un­der­sø­kel­se av me­die­nes dek­ning av lak­se­næ­rin­gen. Han me­ner åpen­bart at TV2.no kom­mer for dår­lig ut i rap­por­ten. Ana­ly­sen fram­står som «feil­ak­tig og lite tro­ver­dig», iføl­ge Fru­gård. Han ba­se­rer sin kri­tikk på en ta­bell som vi­ser uli­ke me­di­ers kil­de­bruk, og som et­ter inn­sen­de­rens me­ning må være al­de­les feil. I mitt ma­te­ria­le om TV2.no, som TV 2 har fått kopi av, har re­dak­sjons­sje­fen, egen­hen­dig ser det ut til, talt opp ikke mind­re enn 27 for­skjel­li­ge kil­der som TV2.no har be­nyt­tet i sin lak­se­dek­ning. Li­ke­vel fram­står fle­re kil­de­ka­te­go­ri­er i ta­bel­len med ver­di­en null! Så hvor er alle dis­se 27 kil­de­ne blitt av? Her luk­ter det visst forsk­nings­juks og fif­fel lang vei, om vi skal tro re­dak­sjons­sje­fen.

Had­de Fru­gård tatt seg tid til å lese ta­bel­len litt grun­di­ge­re, og kan­skje også lest mine kom­men­ta­rer til den, vil­le han mu­li­gens ha opp­da­get at ta­bel­len ikke drei­er seg om hvor­dan de uli­ke kil­de­ne for­de­ler seg i stof­fet om lak­se­opp­drett, men om i hvil­ken grad uli­ke kil­der fram­står som ho­ved­kil­de i ar­tik­le­ne. Et­ter­som en del kil­der ikke er be­nyt­tet som ho­ved­kil­de i noen av TV 2s nett­ar­tik­ler, blir sum­men for dis­se kil­de­nes ved­kom­men­de nød­ven­dig­vis null. En an­nen ta­bell i rap­por­ten vi­ser hvor­dan kil­de­ne to­talt for­de­ler seg, uan­sett om de er ho­ved­kil­der el­ler se­kun­dær­kil­der.

Fru­gård har alt­så mis­for­stått og mis­tol­ket ta­bel­len. Det er fort gjort i en hek­tisk hver­dag, og slikt må det fin­nes til­gi­vel­se for. Men når han på det­te grunn­lag in­si­nue­rer at jeg be­dri­ver forsk­nings­juks, blir det ver­re. Og mo­ti­vet for det­te juk­set skal, om jeg tol­ker Fru­gård rett, være å sør­ge for at «opp­drags­gi­ve­ren fikk den rap­por­ten de øns­ket», som han ut­tryk­ker det. I van­lig språk­bruk må det­te in­ne­bæ­re at jeg et­ter Frugårds me­ning ikke bare er en juk­se­pa­ve, men en kor­rupt så­dan.

Forsk­nings­juks er al­vor­lig. Fors­ke­re som blir tatt i den­ne id­rett, ri­si­ke­rer ikke bare å mis­te sin an­se­el­se; ofte ry­ker både le­ve­brød, tit­tel og aka­de­misk grad. Det be­tin­ger der­for en viss akt­som­het når sli­ke in­si­nua­sjo­ner frem­mes. I sitt inn­legg kre­ver re­dak­sjons­sje­fen at forsk­nin­gen ba­se­rer sine kon­klu­sjo­ner på fak­ta. Det sam­me kra­vet bør et­ter min me­ning gjel­de for dem som kri­ti­se­rer forsk­nin­gen. I det­te til­fel­le har Fru­gård ikke sjek­ket at han har fak­ta­ene på sin side før han ryk­ker ut. Hans inn­legg er så­le­des in­gen god re­kla­me for den un­der­sø­ken­de jour­na­li­stikk re­dak­sjons­sje­fen på­be­ro­per seg på veg­ne av TV 2.

Øv­ri­ge spørs­mål Fru­gård tar opp i sitt inn­legg, som hvil­ke me­di­er som er tatt med el­ler ikke tatt med og be­grun­nel­sen for det, for eks­em­pel hvor­for ana­ly­sen ikke er ut­ført som en fjernsynsundersøkelse, er drøf­tet i sel­ve rap­por­ten «For god fisk?». Både Fru­gård og and­re in­ter­es­ser­te kan der­for fin­ne sva­re­ne der.

Ivar An­de­næs