I Journalisten den 18. mars i år har redaksjonssjef Kjetil Frugård i TV 2 et innlegg med overskriften «Fisk på land», hvor han kritiserer min undersøkelse av medienes dekning av laksenæringen. Han mener åpenbart at TV2.no kommer for dårlig ut i rapporten. Analysen framstår som «feilaktig og lite troverdig», ifølge Frugård. Han baserer sin kritikk på en tabell som viser ulike mediers kildebruk, og som etter innsenderens mening må være aldeles feil. I mitt materiale om TV2.no, som TV 2 har fått kopi av, har redaksjonssjefen, egenhendig ser det ut til, talt opp ikke mindre enn 27 forskjellige kilder som TV2.no har benyttet i sin laksedekning. Likevel framstår flere kildekategorier i tabellen med verdien null! Så hvor er alle disse 27 kildene blitt av? Her lukter det visst forskningsjuks og fiffel lang vei, om vi skal tro redaksjonssjefen.
Hadde Frugård tatt seg tid til å lese tabellen litt grundigere, og kanskje også lest mine kommentarer til den, ville han muligens ha oppdaget at tabellen ikke dreier seg om hvordan de ulike kildene fordeler seg i stoffet om lakseoppdrett, men om i hvilken grad ulike kilder framstår som hovedkilde i artiklene. Ettersom en del kilder ikke er benyttet som hovedkilde i noen av TV 2s nettartikler, blir summen for disse kildenes vedkommende nødvendigvis null. En annen tabell i rapporten viser hvordan kildene totalt fordeler seg, uansett om de er hovedkilder eller sekundærkilder.
Frugård har altså misforstått og mistolket tabellen. Det er fort gjort i en hektisk hverdag, og slikt må det finnes tilgivelse for. Men når han på dette grunnlag insinuerer at jeg bedriver forskningsjuks, blir det verre. Og motivet for dette jukset skal, om jeg tolker Frugård rett, være å sørge for at «oppdragsgiveren fikk den rapporten de ønsket», som han uttrykker det. I vanlig språkbruk må dette innebære at jeg etter Frugårds mening ikke bare er en juksepave, men en korrupt sådan.
Forskningsjuks er alvorlig. Forskere som blir tatt i denne idrett, risikerer ikke bare å miste sin anseelse; ofte ryker både levebrød, tittel og akademisk grad. Det betinger derfor en viss aktsomhet når slike insinuasjoner fremmes. I sitt innlegg krever redaksjonssjefen at forskningen baserer sine konklusjoner på fakta. Det samme kravet bør etter min mening gjelde for dem som kritiserer forskningen. I dette tilfelle har Frugård ikke sjekket at han har faktaene på sin side før han rykker ut. Hans innlegg er således ingen god reklame for den undersøkende journalistikk redaksjonssjefen påberoper seg på vegne av TV 2.
Øvrige spørsmål Frugård tar opp i sitt innlegg, som hvilke medier som er tatt med eller ikke tatt med og begrunnelsen for det, for eksempel hvorfor analysen ikke er utført som en fjernsynsundersøkelse, er drøftet i selve rapporten «For god fisk?». Både Frugård og andre interesserte kan derfor finne svarene der.
Ivar Andenæs
