Strid om råfilm: Fikk se, men ikke røre

Mandag fikk fremmøtte journalister se tre og en halv time med råopptak fra justisminister Anders Anundsens film. Journalistene hadde ønsket å få utlevert opptakene for å kunne vurdere disse på egenhånd. Dette har de så langt fått avslag på.

– Dette er ganske spesielt. Når man gir innsyn gir man normalt kopi av dokumentet. Men det kan se ut som at departementet mener det i utgangspunktet ville vært mulighet til å unnta innsyn på grunn av interne dokumenter fra arbeidsprosessen. Det er et flyktig innsyn og pussig måte å gjøre det på, sier medierettsadvokat Jon Wessel-Aas til Journalisten.

Han mener det i denne saken er vanskelig å se hvilke saksforberedelser som ville blitt skadelidende ved å gi fullstendig innsyn.

Les også Aslak Borgersrud i Dagsavisen «Anders Anundsen - minutt for minutt».

Har klaget

I VG har politisk journalist Lars Joakim Skarvøy holdt hånd om innsynsbegjæringen. Han forteller at han ikke har fått et formelt avslag på begjæringen om å få videoopptakene utlevert. Og at han venter på dette. I mellomtiden har han klaget avslaget inn for Sivilombudsmannen som avventer konklusjonen fra justisdepartementet.

Kommunikasjonsmedarbeider Anette Hansen hos ombudsmannen skriver i en epost til Journalisten at den første klagen fra VG ble avslått fordi alle klageinnstansene ikke ble benyttet. En ny klage er kommet etaten i hende, denne gangen med klage på avslag om innsyn, manglende svar, uhjemlet sladding i dokument og manglende journalføring/offentliggjøring i OEP. Dette er klagen som avventer respons.

Ombudsmannens kontor ønsker ikke kommentere innsynsløsningen departementet la opp til mandag med visning uten avfotografering.

Hvorvidt også Dagbladet vil klage avslaget inn for ombudsmannen er uvisst. Nyhetsredaktør Frode Hansen skriver i en sms til Journalisten at det vurderes, men at det var først på søndag de fikk beskjed om at de ikke fikk filme under selve visningen.

Forpurrer journalistikken

Wessel-Aas sier at løsningen det ble lagt opp til lukter av at de ikke ønsker pressen skal ikke skal få lov til å gjøre ordentlig journalistikk på dette siden dokumentasjonen holdes tilbake. Medierettsadvokaten mener at redaksjonene nå er prisgitt at de som satt i salen fikk med seg det som ble sagt der og da.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening mener det er bra at opptakene i det minste ble vist, og at det er positivt at departementet prøver å imøtekomme begjæringen. Han understreker at å gi en kopi av opptakene til redaksjonene ville vært det rette.

– I alle sammenhenger er det kronglet å måtte se på opptakene slik. Departementet burde gjort det på en annen måte, sier han.

Når de først velger å vise råopptakene, underbygger departementet at det ikke er noen god grunn til å holde noe skjult. At de da ikke gir ut opptakene er rart, synes Wessel-Aas.

– Departementet har undergravd at det ikke skal være innsyn ved å holde visningen. Nå er det innsyn og det eneste de oppnår er å vanskeliggjøre journalistikken.

Uavhengig av teknologi

Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag sier at dokumentbegrepet i Offentlighetsloven er teknologi- og informasjonsnøytralt.

– Det innebærer at det ikke har noe å si hvordan informasjon er lagret eller kommer til uttrykk. Hvis informasjonen er lagret slik at den er mulig å finne igjen, faller det inn under dokumentbegrepet, sier Nyrud.

Hun viser til at det samme er nedfelt i veilederen til loven, som eksplisitt sier det samme. «Multimediedokument som inneholder en kombinasjon av tekst, lyd og bilde, vil være omfattet av definisjonen,» heter det i den 202 sider lange rettlederen.

Om retten til å få en kopi, og ikke bare få dokumentet fremvist, sier Nyrud:
– Hovedregelen er at man har rett på kopi. Det kan for eksempel gjøres slik at man får en minnebrikke.

Ifølge en epost fra departementet Journalisten tidligere har referert, tolker de hvert enkelt opptak som et dokument for seg selv. Ifølge Nyrud skal det da kunne gis innsyn dersom de enkelte dokumentene kan sammenstilles med enkle grep.

– Hvis de ved fremvisning klarer å vise det samlet må de klare å fremvise det som en kopi også, sier Nyrud.

– Hva om departementet ikke ønsker å utlevere deler av opptakene med begrunnelse i personvernhensyn?

– Mediene har et selvstendig ansvar for å følge presseetiske normer og ikke ærekrenke noen. Det ligger under redaktøransvaret og er ikke avgjørende for å gi innsyn i seg selv.