Lars Olav Hustad var ordfører i Rauma kommune gjennom alle de fem årene med intens pressedekning av rasfaren rundt Veslemannen. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Lars Olav Hustad var ordfører i Rauma kommune gjennom alle de fem årene med intens pressedekning av rasfaren rundt Veslemannen. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Farvel til Mannen-dekningen:
– Måtte ofte begynne helt på begynnelsen når det ringte fra en redaksjon

Men avtroppende Rauma-ordfører Lars Olav Hustad har vært lite forbannet på mediene.

Publisert   Sist oppdatert

– Interessen har jo vært enorm, jeg kan vel ikke si noe annet. Når New York Times ringer, da lurer man litt på hva som foregår, sier Lars Olav Hustad.

Etter årevis med hyppige evakueringer, tett geologovervåkning og intens pressedekning gikk endelig raset fra Veslemannen i Rauma kommune på kvelden og utover natta 5. september.

54.000 kubikkmeter raste ut, og etter en sluttspurt der følelsene lå tykt utenpå allværsjakka, kunne den avtroppende Rauma-ordføreren ta farvel med en hverdag han har levd med siden 2014, preget av kontakt med journalister til alle døgnets tider.

– Tatt på senga

Hustad fikk raskt rollen som talsmann, både for kommunen og for de berørte familiene som stadig måtte slippe alt og evakuere når fjellpartiet beveget seg faretruende.

Når Journalisten ber Hustad oppsummere tiden med uvissheten om når Norges mest omtalte fjellparti skulle rase ut, omtaler han det som «nærmest sesongarbeid».

Det første bildet av Lars Olav Hustad i Scanpix-basen er fra 25. oktober 2014. Bildeteksten lyder: «Ordføreren håper raset fra fjellet Mannen snart går. Usikkerheten er en påkjenning, særlig for de evakuerte beboerne i området.» Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Det første bildet av Lars Olav Hustad i Scanpix-basen er fra 25. oktober 2014. Bildeteksten lyder: «Ordføreren håper raset fra fjellet Mannen snart går. Usikkerheten er en påkjenning, særlig for de evakuerte beboerne i området.» Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Bevegelsene har vært størst på sensommeren og høsten, og vi skrev oktober 2014 på kalenderen da alarmen gikk for første gang i det som lenge hadde vært et av landets mest overvåkede fjellpartier.

Brått var det direktesendinger fra Rauma på nyhetssendinger og nettaviser, og journalister fra både inn- og utland vandret i rådhuskorridorene i Åndalsnes.

– Det er ikke til å legge skjul på at vi ble tatt litt på senga den første gangen. Det fantes en medieplan for slike hendelser, men den var det ingen som så i på en stund, sier Hustad.

– På jakt etter evakuerte

Han beskriver en bratt læringskurve den første tiden, og at det kommunale teamet snart innså at det for eksempel kunne være hensiktsmessig å holde pressemøter et annet sted enn inne på selve operasjonssentralen de hadde opprettet på et møterom.

– Det ble helt baklengs med tanke på arbeidsro. Til å begynne med lot vi journalister og fotografer henge i gangen utenfor. Hver gang døra ble åpnet, bare noen skulle på toalettet, ble det et voldsomt trøkk. På det meste talte jeg 52 journalister og fotografer der inne, sier Hustad.

Han beskriver også et veldig medietrykk på de elleve menneskene som til stadighet har måttet evakuere.

– Journalistene var voldsomt på jakt etter de evakuerte til å begynne med, så de ønsket ganske snart at ordføreren kunne være deres talsperson. Den ordningen har vart, og de siste sesongene har det blitt greit respektert av mediene, sier Hustad.

Jeg spøkte ofte med at de bare kunne gjenbruke sitatene mine fra i fjor.

– Skal levere

Han tror og mener at hans egen bakgrunn som frilanser for både TV 2 og P4 har vært en fordel, når hverdagen brått ble full av pressehenvendelser.

– Jeg føler at jeg satt på kunnskap om hvordan journalister tenker i en situasjon som dette, og det var kanskje litt derfor vi kom fram til å arrangere jevnlige pressetreff. En journalist som er sendt ut fra Oslo skal levere noe så raskt som mulig når han eller hun kommer hit. Får de ikke god nok info fra kommunen, begynner de å ringe rundt, og det er ikke nødvendigvis lettere å håndtere.

Hustad forteller at han i intense perioder kunne sjekke telefonen og ha et par hundre ubesvarte anrop, og at den første telefonen gjerne kom i femtida om morgenen.

Men Hustad kan ikke huske å ha blitt forbannet på spekulative vinklinger eller oppslag i løpet av de fem årene med periodevis unntakstilstand i Rauma.

– Det kan jeg ikke komme på. Men det har jo vært interessant å følge med på at hele medie-Norge skulle finne de beste vinklingene på en nyhet som ikke hadde skjedd. I fem år dekket de at det ikke skjedde noe her. Jeg spøkte ofte med at de bare kunne gjenbruke sitatene mine fra i fjor, sier Hustad.

Spesielt navn

Hvorfor nettopp rasfaren rundt Veslemannen ble en så enorm mediesak, har han noen egne teorier om:

– Jeg tror navnet har hatt veldig stor betydning. Til å begynne med var det jo bare snakk om Mannen, som hele fjellet heter. Det er jo et spesielt navn, og enkelt å lage titler på, sier Hustad, og legger til:

– Samtidig, da dekningen tok av, ble konsekvensene presentert som veldig dramatiske. Folk kunne få inntrykk av at hele fjellet kunne rase når som helst, med påfølgende flodbølge og det hele. Jeg tror lista ble lagt der, sier Hustad.

Som sier han har trivdes i rollen som pressetalsmann, selv om det kunne bli litt mye «voksenopplæring»:

– De fleste har hatt et ok kunnskapsnivå, men man måtte ofte begynne helt på begynnelsen når det ringte fra en eller annen redaksjon. Jeg har brukt mye tid på å avklare hvor stort fjellet er, hvor stor trusselen har vært og at det ikke har vært fare for flodbølge nå. Fram til sesongen 2017 var det fremdeles noen som var forvirret, sier Hustad.

Én statsminister og tre statsråder har besøkt Rauma og Mannen, og blitt orientert av Lars Olav Hustad. Her med daværende justisminister Anders Anundsen i 2014. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Én statsminister og tre statsråder har besøkt Rauma og Mannen, og blitt orientert av Lars Olav Hustad. Her med daværende justisminister Anders Anundsen i 2014. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Aktivitet på hotellet

Han hevder at også handelsstanden i småbyen Åndalsnes har merket godt til tilflyten av journalister i skredsesongene.

– Vi har ett større hotell i byen, som har 90 rom, og siden alarmen stort sett har gått midt på den «traurige» høsten, har nok mediehusene berget flere måneders omsetning. Både i hotellet og i baren, sier Hustad med en latter.

Hotelldirektør Ola-Elias Åndal ved Grand Hotel Bellevue i Åndalsnes mener på sin side «flere måneders omsetning» er å overdrive litt:

– Men økt aktivitet har vi helt klart hatt her når det har vært skredfare, spesielt den første tiden, sier Åndal.

Tok sjansen

Da det endelig begynte å rase ved Veslemannen mot kvelden 5. september i år, satt Hustad hjemme og fulgte med på NRK-nyhetene.

Han kom seg opp til foten av fjellet i tide til å være med på direktesendt intervju på 21-nyhetene. I mørket bak seg kunne han høre at det buldret fra fjellsiden, og Hustad ante at det hele kunne være over snart.

– Da tok jeg sjansen og peiset på. Egentlig var det vel ikke jeg som skulle uttale meg om slikt, men jeg sa «nå kommer skredet», sier Hustad.

Før han legger til:

– Og heldigvis kom det.