Morten Hansen, fagredaktør i NJF-magasinet i LO Media. Foto: Kristine Lindebø
Morten Hansen, fagredaktør i NJF-magasinet i LO Media. Foto: Kristine Lindebø

MORGENRUTINEN:
Morten Hansen lar seg irritere når medier prioriterer plastisk kirurgi foran arbeidsliv

Fagredaktøren i LO Media mener VG kan trenge litt skryt nå.

Published   Updated

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Morten Hansen er fagredaktør i LO Medias NJF-magasinet (Norsk Jernbaneforbund).

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Siden jeg skriver mye om politikk og fagbevegelse, så passer det å skrive om et Martin Kolberg-sitat: Kaffe. Kaffe. Kaffe.

– Hva har du på nattbordet?

– En vekkerklokke, tegneserier og en stabel med gode intensjoner. Den har ligget der lenge. Men både Strøksnes' «Havboka», Myttings «Svøm med dem som drukner» og Montefiores andre bok om Stalin skal bli lest.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Som oftest etter den første koppen med kaffe på jobb. Før den tid handler det kun om å overleve, og få ungene på skolen med et smil. De to tingene er vanskelig å kombinere. En del av overlevelsesrutinene er VG, NRK, Washington Post, DN og ikke minst frifagbevegelse.no på mobilen på toget.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Alle har det bra. Absolutt alle». Er det ikke den alle ønsker å lese? Jeg er ganske kynisk, men akkurat der er jeg en naiv ti-åring.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Jeg er daglig innom eInnsyn og regjeringen. Men de beste tipsene til saker får jeg når jeg snakker med medlemmer og tillitsvalgte i Norsk Jernbaneforbund, som er mine prioriterte lesere for tiden.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Trygve og Petra drev butikken og postkontoret i fiskeværet jeg vokste opp i, og jeg var innom hos dem hver dag da jeg var liten. Nå holder jeg på med noen skriverier som jeg ikke helt vet hva skal bli. Jeg burde intervjuet dem om dette da jeg ble voksen. Dessverre utsatte jeg det til det var for sent. Så da får det bli Kenny Dalglish, Liverpool-legende og min aller første helt. Han har historier om både fotball og livet.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg er ganske flink til å snakke med folk. Og til i lytte. På jobb, altså. Var på Sawatsky-kurs med Svein Tore Bergestuen på IJ for noen år siden. Det var som å begynne å lære å gå igjen. Jeg prøver hele tiden på å bli flinkere til å ikke stille flinke spørsmål.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Mange av oss som skriver i fagpressen får muligheten til å oppleve mye rart og spennende. Jobben har ført meg til alt fra sluttspillkamp i ishockey i Montreal, til en sjark utenfor Vesterålen. Folk gjør mye morsomt og spennende på jobb. Å stå på lasteluka i et Herkules, over Rena, er for eksempel litt stas, og jeg er privilegert som får muligheten til å intervjue en alenemor som rydder miner i Colombia. Men det rareste jeg har opplevd, var da jeg som fotograf dekket en konsert med Skunk Anansie. Plutselig sto vokalisten og balanserte på skuldrene mine.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

Tolgasaken i VG. Når de hiver seg rundt, og lager de tunge sakene. Hvor de virkelig viser hva de kan. Da er VG gode. De kan trenge litt skryt nå.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– At det skrives så utrolig lite om arbeidsliv. Hvor er sakene om overhenget som spiste opp lønnstillegget? Vil tro flere enn våre lesere er mer berørt av det som skjer i arbeidslivet, enn av det som skjer i krysningspunktet plastisk kirurgi, sminke og mote. Men hva vet vel jeg.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Penger og tull. Hvordan tjene penger på god journalistikk, sånn at det blir mer av det og mindre av de som tjener penger på halvsannheter og løgn. For oss i fagpressen er digitalmomsen viktig. Der finnes det faktisk en quick fix.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

Årets bilde av Brian Cliff Olguin. Nedstrippet. Ærlig. Sort/hvitt. Mer av det.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Har vært en uke uten. Gikk egentlig helt greit. Men trenger ikke gjenta det.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg legger meg. Jeg klarer fint å koble av fra jobben, selv om jeg sjekker epost og nyhetsoppdateringer. Det betyr ikke at jeg mener det er sånn det skal være. Fri er fri, jobb er jobb.