– Redaksjonene må bestrebe seg på å kontakte den angrepne part, og å forelegge vedkommende de konkrete beskyldningene før publisering. Det burde ikke være en umulig oppgave, sier PFU-leder Anne Weider Aasen.
Foto: Marte Vike Arnesen
Pressens Faglige Utvalg
Lokalaviser blir oftest felt i PFU
25 av 38 redaksjoner som fikk PFU-fellelse i 2022 var lokalavis.
I dag presenterte Norsk Presseforbund PFU-statistikken for
2022. Og selv om NRK var det mediehuset som fikk flest fellelser i fjor,
var det lokalavisene som samlet sett var «PFU-verstingene» i året som gikk.
Blant de 38 redaksjonene som har begått presseetiske
overtramp i 2022, er det 25 lokalaviser.
Pressens Faglige Utvalg har i løpet av 2022 behandlet
klagesaker mot 95 ulike redaksjoner. Fem færre enn i 2021.
Færre klager
Som Journalisten tidligere har meldt, er NRK med fire brudd det
mediet som er felt flest ganger. Fellelsene gjelder imidlertid fire ulike
redaksjoner, og NRK er også det mediet som totalt har fått flest klager mot seg
(23) og flest minnelige løsninger (5).
Etter mange år med vekst, var det i fjor en kraftig nedgang
i antall klager til PFU. Det er registrert 653 klager inn i 2022, mot 777 i
2021. En stor del av klagene er imidlertid avvist av ulike formelle årsaker.
Også i reelt behandlede klager er det en nedgang: PFU
vurderte i fjor 227 klagesaker mot 249 i 2021. Av disse fikk 101 full
behandling.
Tar man utgangspunkt i klager som fikk full behandling gir
det en fellingsprosent på 48,5 prosent (mot 51 prosent i 2021). Inkluderer vi
klager som fikk forenklet behandling, blir fellingsprosenten 21,5 prosent.
Versting-punktene
Fremdeles er det punkt 3.2 (kildekritikk og
opplysningskontroll) og punkt 4.14 (samtidig imøtegåelse) som topper
fellingsstatistikken.
21 ganger felte PFU på 3.2 i fjor, 17 ganger skyldtes
fellelsen 4.14. I 11 saker er det henvist til både 3.2 og 4.14 i
fellingsgrunnlaget.
Året før var det 36 fellelser på disse to punktene.
– Det
er gledelig at antall fellelser på disse punktene har gått ned det siste året.
Tallene viser likevel at det fremdeles er mange redaksjoner som kan jobbe bedre
med disse punktene, sier leder i PFU, Anne Weider Aasen, i en pressemelding.
– Å kontrollere opplysninger, og å høre den angrepne part, er
grunnleggende prinsipper i journalistikken. Mangler stemmen til den angrepne
part, mangler også gjerne kildebredde og kontroll av opplysninger, noe de elleve
sakene som endte med dobbeltfellelse viser.
PFU-lederen legger til:
– Redaksjonene må bestrebe seg på å kontakte den angrepne part, og å forelegge
vedkommende de konkrete beskyldningene før publisering. Det burde ikke være en
umulig oppgave. Mange av fellelsene kunne på ganske enkelt vis ha vært unngått.
31 ganger løste klagesaker seg i minnelighet mellom
partene i fjor. Det er en liten økning fra 27 i 2021, og 23 i 2020.
– Vi oppfordrer alltid mediene og
klagerne om å søke løsning utenom PFU. Det er bra at det er oppnådd minnelig
ordning i noen flere saker enn før, men likevel bør mediene bli bedre på å
kontakte klager med forslag til løsning, sier generalsekretær Elin Floberghagen
i Norsk Presseforbund.
Til opplysning: Journalisten ble klaget inn én gang i 2021.
Vi ble ikke felt.