Vestlandsk bistandskritikk

Er det lettere å være kritisk til norsk bistand hvis man holder til utenfor Oslo? Det mener dokumentarfilmskapere i Bergen.

Publisert Sist oppdatert

Filmskaper Per Christian Magnus og geografiprofessor Terje Tvedt har siden 2003 laget fem kritiske dokumentarer om norsk bistands- og utenrikspolitikk for TV 2 i Bergen. De mener dokumentarene aldri kunne blitt laget i Oslo.

– Denne formen for kritikk av norsk UD, norsk utenrikspolitikk, bistands- og godhetsregimet, tror jeg det er helt nødvendig at vi lager fra Bergen, sa Magnus til Bergens Tidende 22. oktober. Han hevder det finnes en sammensmelting av interessegrupper, forskere og journalister i Oslo som vanskeliggjør kritikk.

Sosialt system

Tvedt utdyper synspunktet overfor Journalisten. Han sier de ulike bistandsinstitusjonene i hovedstaden utgjør et eget sosialt system der de ansatte sirkulerer mellom ulike posisjoner.

– Det er her NORAD, departementene, de flere hundre organisasjonene som driver utviklingshjelp og nødhjelp, de titalls magasinene som skriver om ikke-europeiske områder og som er eid av de ulike organisasjonene, de mange forskningsinstitusjonene med sine hundrevis av ansatte og som i stor grad finansieres over UDs budsjett, holder hus.

I denne atmosfæren mener Tvedt det blir vanskelig for journalistene å holde en kritisk distanse til bistandsfeltet, og at omkostningene ved å stå utenfor er mindre utenfor Oslo.

– Konspiratorisk

Redaktør Maren Sæbø i Verdensmagasinet X synes også det er for lite kritikk av UD og bistandsorganisasjonene. Hun mener imidlertid årsaken ligger i redaksjonell nedprioritering og kunnskapsmangel, og er uenig i at tette bånd mellom journalistene og bistandsmiljøet i Oslo har skylden.

– Det blir for konspiratorisk for meg.

Tvedt benekter at påstandene har noe konspiratorisk over seg.

– For meg er dette basal samfunnsforståelse, med utgangspunkt i at mennesket er et sosialt vesen.

Sæbø sier det er en aktiv debatt rundt bistand i Oslo også, og mener Tvedt og meningsfellene ikke kan ha fulgt godt nok med. Hun viser til at det har vært flere debatter om temaet på Litteraturhuset bare den siste tiden.

– NRK er for servile overfor UD når det gjelder bistand, men jeg synes ikke TV 2 er noe særlig flinke heller. Jeg synes det blir litt bomskudd. Tvedt har rett i mye av kritikken, men skytset burde rettes mot et annet hold.

Skriftlige kilder

Stikk i strid med Tvedts oppfatning tror Sæbø det er en fordel å være i Oslo, nettopp på grunn av nærheten til kildene.

– Akkurat som i politisk og andre typer journalistikk forutsetter god kritisk journalistikk at vi har kunnskaper om og en viss kontakt med kildenettverket. Tvedt burde se at det er en styrke at vi er nærmere i Oslo, det betyr ikke at vi er kjøpt og betalt.

Det argumentet overbeviser ikke Tvedt, som mener de viktigste kildene ikke er personer, men skriftlige dokumenter.

– Det er spesielt tilfelle på dette politikkfeltet, hvor det er mulig å si nesten hva som helst fordi det er så vanskelig å kontrollere opp mot hva som faktisk skjer på langt-unna-steder.

Tvedt peker på at skriftlige kilder etter IT-revolusjonen har blitt like tilgjengelige over hele landet.

– Det argumentet som gjaldt «før», holder derfor ikke lenger.