Det er litt over to år siden Martine Vik Magnussen ble funnet drept i en leilighet i London. Mistenkt er den jemenske statsborgeren og Magnussens medstudent Farouk Abdulhak. Det er i kjelleren i leilighetskomplekset han bor i, Magnussen blir funnet drept.
Helt fra den unge kvinnen ble funnet drept har VG Netts Marianne Vikås fulgt saken tett for nettstedet. Og i fjor høst oppstod ideen om å skrive en bok om saken, og så på våren bestemte hun seg for å skrive den.
– Jeg begynte å tenke mer og mer på at jeg ville fortelle denne historien i et annet format enn enkeltartikler på VG Nett. Jeg vil gi leseren hele historien i et større format, samt alle sidene ved den, forteller Vikås.
Visumproblemer
Vikås har tatt seg tre måneder med permisjon fra jobben i VG Nett for å arbeide med boka. Planen var blant annet å dra til Jemen, men der møtte forfatteren et hinder i form av Farouks far. Han ønsket ikke journalisten inn i landet.
Til VG Nett forteller Vikås at hun fikk som begrunnelse fra sin kontakt i informasjonsdepartementet at Farouks far, som er en personlig venn av Jemens president, ikke ønsket Vikås i landet.
– Vurderte du å la være å forklare at du er journalist i søknaden din?
– Nei, det var ikke et alternativ, forklarer Vikås.
Årsaken til at det var uunngåelig å oppgi yrket er at den såkalte «trusebomberen» som forsøkte å sprenge et fly i luften mellom Amsterdam og Detroit i romjulen i fjor. Etter at det kom fram at han hadde fått opplæring av Al-Qaida i Jemen innførte landet strengere visumpolitikk.
Fra det tidspunktet nyttet det ikke lenger å søke visum på flyplassen. Alle må nå søke via ambassaden i god tid før avreise, og søknadene blir gransket grundig.
– For meg var det derfor umulig å søke på noe annet enn journalistvisum. Jeg har dekket Martine-saken stort sett ene og alene for VG Nett, og visste før jeg søkte om visum at navnet mitt var kjent i Abdulhak-familien og blant jemenittiske myndigheter. Dette er noe jeg har fått bekreftet en rekke ganger senere også. Hadde jeg søkt på turistvisum og blitt avslørt som journalist, kunne det i verste fall fått store konsekvenser for meg. I Jemen har utlendinger blitt kastet i fengsel for å ha blitt værende noen dager etter at visumet deres gikk ut.
Greit noen ganger
Selv om det ikke var noe alternativ for Vikås å unnlate å fortelle at hun var journalist, mener Per Edgar Kokkvold at det ved enkelte anledninger bør være det, omtrent som når det gjøres opptak med skjult mikrofon.
– Journalister bør søke visum som journalister. De lever av og for åpenhet og bør i det lengste benytte seg av åpne metoder. Men det er jo noen ganger det ikke lar seg gjøre, rett og slett fordi man vet man ikke kommer inn og da mener jeg det er argument godt nok å la være å søke som journalist. Det må kunne gjøres unntak for regelen om åpenhet. Når det er eneste mulighet til å dekke forhold av vesentlig betydning, sier Kokkvold.
Vikås forklarer at det ikke hindrer henne i å skrive en spennende bok om det tragiske drapet, men samtidig demper det noe av fortellingen.
– De som har vært i Jemen beskriver at det er som å reise flere tusen år tilbake i tid, så for å kunne beskrive mine lesere hvilke omgivelser Farouk lever i, var det viktig for meg å reise dit. Så den delen kommer jeg til å mangle, men jeg kan likevel love mye annet spennende.
Provosert
Vikås forteller at hun ble klart provosert av at faren til den hovedmistenkte i et drap har posisjon og mulighet til å avgjøre hvorvidt hun skal få komme inn i landet eller ei. Det mener hun er et angrep på pressefriheten.
– Samtidig sier dette mye om de kreftene som er i sving i denne saken. For Jemen syntes jeg dette er trist. Det viser hvor underutviklet landet er. Jemen er for øvrig rangert som et av verdens mest korrupte land.
Selv om Vikås ikke har fått innreisetillatelse ennå, vil hun fortsette å forsøke å få det innvilget.
– Jeg vil fortsette med å forsøke å komme jeg til Jemen – i alle fall helt fram til boka går i trykken.
Støtte
Familien til Martine Vik Magnussen støtter opp om boken og har bidratt til den gjennom å ha stilt til intervju.
– Det setter jeg svært stor pris på. Det gjør arbeidet helt klart enklere, og jeg mener at boka blir mye bedre av at de åpner seg.
Vikås har deadline på boken i oktober, og går det etter planen er den i handelen like over jul.
