– Å ikke være kritisk er å gjøre lokalsamfunnet en bjørnetjeneste

OPPDATERT: I denne reportasjen har artikkelforfatteren klart å gjengi en av kildene feil. Dessverre ble ikke dette korrigert etter at det ble påpekt i sitatsjekk. Vi har fjernet intervjuet og beklager det som er skjedd.

Det er fredag morgen. Fjelltoppene som omringer Førde sentrum gjemmer seg sjenert under grå, litt våte skyer. Noen få hundre meter fra rutebilstasjonen, forbi kjøpesenterne, inne på et industriområde ligger avishuset med eget trykkeri. Firda. En gang krevde mediehuset to etasjer. I dag holder det med én. Ikke ulik historien til alle mediehusene i Norge. 

Lufta er fuktig og treffer ull. Det er gått litt for lang tid siden opptakene skjedde. I mellomtiden gikk livet sin gang. Når vi nå publiserer denne reportasjen er det to måneder siden vi intervjuet kildene. De har fått lese hele saken. Det er en stund siden, men vi prøver likevel.

Vi har lyst til å besøke flere redaksjoner. Send oss forslag om hvor vi skal dra; journalisten(a)journalisten.no.

I Firda har de 17,5 årsverk i redaksjonen. 2,5 av dem er det redaktører som opptar. Når vi ankommer lokalene har vi dessverre gått glipp av morgenmøtet, til tross for at vi tok første flyet fra Oslo til Førde. Produksjonen er i gang. I et redaksjonslokale som fremstår som veldig moderne, uten at det bærer preg av interiørdesignere som har valfartet for mange kaffebarer. Slik en del redaksjoner fremstod for litt over ti år siden. 

Omtrent 13 skrivende er det i redaksjonen. Og i tillegg drar Firda nytte av praktikantene fra Nynorsk Avissenter.

En gang i verden hadde mediehuset opptil flere lokalkontorer, nå er det bare ett igjen. Gjennom den store kuttrunden i Amedia for to år siden ble tre medarbeidere i redaksjonen nedbemannet. Men alt er ikke så grått som været ute. Det finnes også lysglimt. Som i mange andre mediehus er antall abonnenter flere enn i fjor, forteller utviklingsredaktør Eirik Grane. 

Han forteller om gode øyeblikk i en hektisk hverdag hvor antall abonnenter øker. At leserne gir gode tilbakemeldinger på den journalistiske kvaliteten og at målingene viser at redaksjonen treffer godt med sine digitale saker.

Redaksjonen dekker ti kommuner. Ytterpunktene tar det over to timer å komme til. Disse får nok ikke like stor dekning som Førde, hvor hovedkontoret ligger. 

– Det er en hektisk hverdag for å sørge for at alle får det de forventer at stoff fra sitt område, forteller Grane.  

Morgenmøtet er satt til en halvtime, og ofte er det unnagjort på kortere tid enn det, slik at journalistene er i gang med jobben 08.45. Da har riktignok førstemann vært på jobb siden 06. Nettvakta, som tar for seg av de kjappe sakene som politirunden, pressemeldinger eller det mer kuriøse. Fire og en halv time etter morgenmøtet er det overlevering til kveldsvaktene. Da har forsiden til papiravisen blitt valgt ut. For klokken 16 er målet å ha papiravisen klar, selv om den ikke sendes avgårde til trykkeriet, en etasje under redaksjonen, før klokken 17.30. 

Grane forteller at det sterke digitale fokuset til tross, så er det noe eget med lukta av trykksverte på ettermiddagen. 

Ut på tur

Journalistikken handler om å få svar. Ofte skjer det gjennom elektronisk kommunikasjon. Som oftest over telefonen. Ifølge Grane prøver redaksjonen i stor grad å komme seg ut for å møte folk, men det er ikke slik at alle til enhver tid er ute av huset på oppdrag. Ferske bilder av dem som intervjues, sier han, er særdeles viktig. 

– Avisen blir mest levende av å dra ut og møte dem vi intervjuer, forteller han.

Når journalistene drar ut på oppdrag til ytterpunktene i dekningsområdet, er målet at de får med seg flere saker fra turen. Noen ganger tar de med bærbar datamaskin og fullfører saken på stedet, andre ganger kommer de tilbake til redaksjonen. Det hele avhenger av logistikk. 

Det er behov for at journalistene produserer fra de forskjellige kommunene, men det er ikke tallfestet hvor mange saker ledelsen ønsker. Men de ser på tallene om redaksjonen har en god eller dårlig dag. 

Redaksjonen i fylkets største by føler, som resten av Medie-Norge, et høyere og trolig hardere produksjonspress. Nyhetsredaksjonen har som mål å gå i dybden i enkeltsaker som er store og viktige i dekningsområdet. Ifølge Grane legges det tilrette for å muliggjøre det. 

– Det er lenger mellom gravesakene på nyheter nå enn før, erkjenner Grane. – Det er åpning for graving, men vi er nødt til å prioritere hardere. 

Den gode saken

Det må være et godt prosjekt. Analyser fra sentralt hold viser oftere hva som gjør en god sak. Gjerne fra sentralt hold. I redaksjonsledelsen søker de etter fellesnevnerne for hva som treffer eller ei. 

Som oftest er det de klassiske elementene. 

– Saken må ha temperatur. Vi må ha saker om folk, som når fram til folk.

Grane viser til Amedias innholdsinitiativ. Konsernet har utarbeidet en liste som skal bidra til å løfte journalistikken. Her handler det blant annet om å skrive mer om det folk er opptatt av. Det handler om å styrke den journalistiske relevansen. Sakene kan med hjelp av forslagene i innholdinitiativet knas riktig slik at folk vil lese journalistikken. 

– I bunnen ligger det klassiske, folk ønsker at vi formidler historier. At vi overvåker. At det er samfunnsinteressant, og at vi formidler positive nyheter, men samtidig klarer å være kritiske. 

I Firda deler de lokaler med nevnte Nynorsk Avissenter. Ikke bare bidrar senteret med praktikanter, men også kursing av staben. Sammen med IJ. 

– Jeg er overbevist om at behovet for lokaljournalistikken fortsatt vil være der i 2020. Vår styrke ligger i at vi formidler det som skjer i vårt område. Vi må formidle innhold slik at leserne ser verdien av et redigert medium som vårt. 

Frekvensen diskuteres i hele Avis-Norge. I Firda, forklarer Grane, er de ikke der at de snakker om at papiravisen er død. Selv om antall rene digitale abonnenter øker taktfast. 

– Men frekvensen har vi ikke diskutert. 

Med avisen i blodet

21 år er gått siden familien Nordeide solgte Firda til A-pressen i 1996. På dette tidspunktet hadde familien vært ansvarlige for driften i 68 år. Rundt lunsjtider støter vi på Kjell Ove Nordeide. En av de siste fra familien som er aktive i avisen. Det er tre igjen. Vår Nordeide, altså Kjell Ove, er utgavesjef for avisen.

– Vi har aldri angret på salget. Vi har aldri sett oss tilbake, forteller han. Nordeide stirrer inn i skjermen. Lørdagens utgave klargjøres. Ikke alt legges til sengs så tidlig, men alt må ha en plan.

Han var 40 år den gangen familien solgte til A-pressen. Siden har han innehatt mange roller, men han satt på desken - den gang som nå. I tillegg satt han i avisstyret.

For den tidligere aviseieren er det viktig ikke å bli parkert med papiret. Nordeide går i turnus fordi da får han også jobbet nett. Det er så mye spennende som skjer på kvelden og i helgene.

Fra desken mener han at det er naivt likevel å tro at det som er klart for publisering på nett, er klart for publisering på papir. Det må redigeres, forteller han, om det skal bli høyverdig. Nordeide har også tilegnet seg litt typografisk kompetanse, noe som kommer godt med siden mye av jobben består av oppgaver grafikerne en gang hadde.

– Det er viktig at journalistene som lager saken er med på å eie den videre, blant annet hvordan den skal selges til leserne. Desken trenger signaler om alternative vinkler, bilder og tittelforslag til papir.

Nordeide mener det bør ligge i journalistens tankegang, hvordan å selge journalistikken til leserne. Når vi henger over desken, er det stille før stormen. Utgavesjefen jobber med å få oversikt over hva som skal med i både lørdagens og mandagens avis, før overlevering.

De unge lærer de unge

Nordeide er etter at Journalisten var på besøk ansatt som daglig leder ved Nynorsk Avissenter. Herfra henter redaksjonen talenter. Blant disse er Cecilie Brendehaug Rysjedal og Ivar Bruvik Sætre. De to har ansvaret for Firda Ung. En satsing ansvarlig redaktør Yngve Årdal tok initiativ til i 2015. Havnen så at mediehuset ikke nådde ut til de yngre leserne. 

Det ble sett til andre mediehus og unge mennesker ble engasjert for å skrive om saker som opptar ungdommen. På det meste er det 9 unge i alderen 16 til 19 år som leverer innhold. En gang i uka holder de møter hvor det blir lagt fram ideer og ønsker fra begge sider av bordet. 

– Vi har tenkt at de kanskje ikke bør være medieelever. Mange av dem som leverer er flinke. Litt av utfordringen er å få dungdommene til å skrive til andre ungdommer. Ofte hermer de og skriver avisaktig, forteller Sætre.

Han var praktikant våren 2016 og har siden vært i vikariater. Rysjedal var praktikant høsten før, også hun går i vikariater. 

– Vi jobber med å få dem til å tenke forbi det, at de må løsrive seg. 

Firda Ung fikk engangsbeløp 70.000 kroner på våren 2017 fra Fritt Ord til et Snapchat-prosjekt. Sætre hadde da en dag i uken hvor oppgaven var å lage saker på Snapchat. Det er ikke harde nyheter, men saker som opptar de yngre leserne. I motsetning til det meste av innholdet i nettavisen, er ungdomsstoffet åpne. 

Så langt jobber de unge bidragsyterne på egenhånd og rapporterer inn til én av de to. 

I en slik produksjon kan etikken by på utfordringer. De to ansvarlige forteller at elevene virker bevisste på at alt ikke kan publiseres. At de må være forsiktige med andre unge. 

– De er nok mer forsiktige enn andre journalister. 

– I et tilfelle har vi fått spørsmål om de kan intervjue en venn. Det har vært i en spalte med faste spørsmål. Vi vet at elevene har snakket med folk de kjenner, men i en annen setting. 

Det er mange og sterke meninger om hva som skal stå og når det skal stå. I løpet av en måned leverer elevene to saker. Det er ikke alt som er lettbeint heller. Når Journalisten er i Firda har det i tiden før kommet inn flere gode innspill til saker. Ting som møter dem i hverdagen. Det har vært reportasjer om kjønnskifte, om å gå fra skolelei til skolevinner. Psykiske problemer står på listen over mulige saker. 

Det er satt av en dag annenhver uke til Firda Ung, men henvendelsene fra elevene og oppgavene som følger med forholder seg ikke til slikt. 

– Strikken må tøyes for få det til. Det er ikke snakk om 8 til 4, sier Sætre. 

Måleverktøyet

Marie Havnen har flyttet hjem til Førde igjen. Etter å ha studert lokalavisens rolle som medieviter, fikk hun vikariat i Firda. Siden balet det seg på før hun til slutt fikk fast jobb i mediehuset. Hun har jobbet for avisen før studiene, og var innom både Bergens Tidende og Studvest mens hun studerte. 

Til Journalisten forteller hun at hun vil være mer involvert i den journalistiske prosessen med hvordan å jobbe fram en avis. Metoder og mål er stikkord. 

– Det er hektisk og spenenende. I lokalavisen får vi gjøre mye forskjellige. Situasjonen i Firda er preget av at vi skal utvikle oss opp mot innholdet. At det fenger. Dette blir målt. Desto bedre vi blir, desto høyere blir målsettingene. Det er utfordrende, men spennende å jobbe med å ta ut potensialet i sakene.

Havnen jobber som frontsjef og journalist, og jobber derfor mye på desken.

– Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å grave dypere, men med få journalistvakter er det vanskelig å få til.

Som lokalavisjournalist er nærheten til kildene noe mange ofte føler på. Havnen forteller at dekningsområdet til Firda er så stort, at det ikke føles supernært. 

– Da jeg kom tilbake hadde de fleste jeg kjente flyttet herfa. Nå jobber jeg med å bygge nettverk. 

På en god journalistisk dag er Havnen ute å møter folk. Litt for mange saker blir basert på telefonintervjuet. 

– Ellers er det moro når det skjer mye og vi følger sakene tett. Særlig når vi klarer å slå NRK Sogn og Fjordane. Jeg synes vi endelig har gått forbi dem. 

Minst mulig på kontoret

Neste år er det allerede gått 20 år siden Ingunn Osland forlot Firdaposten til fordel for Firda. De siste åtte årene har hun jobbet fra Førde. Før det hadde Osland det gamle lokalkontoret i Askvoll som base. 

Hun forteller om et endret tempo og metode, før ble det laget grundigere journalistikk. Før var det mer tid, men hun føler likevel at tidspresset i dag ikke er så heftig som da hun begynte som journalist. 

– En del saker fortjener heller ikke mer tid enn de får. Andre, viktigere saker taper. 

Osland ser på dekningsområdet til avisen og understreker viktigheten ved at redaksjonens medarbeidere kommer seg ut og dekker andre kommuner enn bare Førde og de nærmeste kommunene. Det er ikke spesielt artig å abonnere på en avis som har sak fra kommunen deres en gang i måneden. 

Å komme til ytterpunktet i Firdas dekningsområde tar to og en halv time én vei. 

Osland går i turnus som frontsjef og journalist, morgen og kveld. 

– Men det blir altfor liten tid til å være journalist, sier hun og forteller at hun forsøker å være minst mulig på kontoret de dagene hun har vakt som journalist. 

Av og til flyter det ut. I en redaksjon hvor det ifølge Osland er en god kombinasjon av eldre og yngre journalister, hvor noen er innfødt i det digitale og andre ikke, er hun med på karusellen. Både tekst- og fotokompetansen er styrket som følge av utviklingen hvor journalistene må gjøre stadig mer selv. 

– Dessuten lærer vi også mye av å få inn folk som skal læres opp. Etter hvert blir det jo slik at en del går på autopilot og når elevene fra Nynorsk Avissenter kommer inn, må vi stoppe opp.