Dagbladets tidligere kommentator Trude Ringheim og politisk redaktør Marie Simonsen vitnet i dag i rettssal K32. Det var femte dag i ankesaken mellom avisa og tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken.
Ringheim var først ut. 9. august hadde hun på trykk en kommentar med tittelen ”Hvem er svinet her?”. Et av spørsmålene hun fikk, blant annet fra en av meddommerne, var hvor ordet «svin» kom fra. Ringheim viste til skildringer hun hadde lest fra øyenvitner i Sofienbergparken.
Gris for dumt
- Såvidt jeg husker ble det brukt «gris», «jævla gris» og «svin». Det var forskjellig hva vitnene sa, men jeg tror det var «jævla gris» som var mest brukt. Jeg tenkte jeg ikke skulle skrive «jævla gris», for det var dumt, forklarte Ringheim.
Den erfarne journalisten ble spurt av Dagbladets advokater hvordan hun jobbet fram artikkelen to dager etter hendelsen i Sofienbergparken. Ringheim sa at saken ble omredigert etter en pressekonferanse den 8. august hvor sykehusledelsen ved Ullevaal sa at Ali Farah hadde fått tilstrekkelig medisinsk behandling.
- Da fikk jeg opp temperaturen litt. Jeg og flere med meg reagerte på det.
Ringheim redigerte artikkelen utover ettermiddagen. Den eneste direkte kontakten hun hadde med øyenvitner i parken var en kort telefonsamtale med et vitne som skal ha bekreftet det som kom fram på pressekonferansen.
Obiora-saken
I kommentaren skriver journalisten blant annet at «ledelsen finner ingen tegn til rasisme». Ringheim sa at rasisme var lenger framme i den offentlige debatten i 2007 enn i dag. Hun viste til saker der folk med minoritetsbakgrunn hadde problemer med å få jobb, og at mindreårige med samme bakgrunn måtte legitimere seg overfor politi når de oppholdt seg i Oslo sentrum. Senere la Marie Simonsen i sin forklaring til at debatten om institusjonell rasisme var kommet opp etter Benjamin Hermansen-saken.
- Så kom Obiora-saken, som var et slags sjokk. Når den saken ble henlagt av spesialenheten for politisaker i mai ble ordet rasisme brukt mer hyppig enn så langt jeg kan huske i min journalisttid, sa Ringheim, som senere la til:
- Jeg må svare ærlig på at Obiora-saken var et bakteppe.
Vitnet ble også spurt om betydningen av at politikere uttalte seg om saken.
- Sindige Sylvia
- Det gjorde inntrykk at sindige Sylvia Brustad var raskt på ballen. Hun sa det kan ikke være forskjell på mann, kvinne, svart eller hvit. Det sa hun allerede tirsdag. Kristin Halvorsen kom samme dag som dette sto på trykk.
Erik Schjenkens advokat, Carl Bore, ville vite om Ringheim er av den oppfatning av hun kaller Schjenken rasist.
- For det første så vet jo ikke jeg hvem disse ambulansefolkene er. Jeg forholder meg ikke til at det er to personer, men til institusjonen. Jeg vet godt at jeg ikke var på stedet og ikke var inne i hodet deres. Jeg forholder meg til vitner og det jeg selv prøver å slutte av det. Jeg stiller retoriske spørsmål, og jeg tror en hvit mann ville fått hjelp. Men jeg kaller ingen rasist, forklarte Ringheim mens Schjenken klistret en post-it-lapp på sin advokats notater.
- Da har vi forskjellig syn på det, men det er greit, repliserte Bore.
Innså risiko
Advokaten ville også vite hvorfor Ringheim valgte å bruke formuleringen «ganske overbevist» om at en hvit mann ville fått hjelp.
- Denne kom først på torsdag. Det er hele tiden sånn at man vet man ikke har hele bildet. Kombinasjonen vitnene, vitnenes tolkning av hendelsen, politikerne, og selve språkbruken, og at jeg syns handlingen var uforståelig gjør at jeg i dette tilfellet går såpass langt. Men jeg skriver «ganske overbevist».
- Innså du at det var en risiko for å ta feil? ville Bore vite.
- Altså, ja. Her skriver man i en løpende nyhetsdekning. Jeg husker jeg skulle ønske at det via mellommann eller noe kom noe fra ambulansesjåførene.
Til slutt ville hoveddommer vite om Ringheim, med den kunnskapen hun har i dag, fortsatt mener det er dekning for det som står i kommentaren fra 2007.
- Skjønner godt
- I dag sitter vi jo med annen informasjon, blant annet Schjenkens forklaring, sa hoveddommer Anne Ellen Fossum.
- Jeg ville aldri skrevet det sånn idag. Jeg ville formulert meg annerledes. Men her er vi på dag tre.
Jeg skjønner godt at jeg skrev det akkurat sånn, og forsvarer det, at jeg skrev det på det tidspunktet ut fra det bildet jeg oppfattet da.
Da ville også Schjenkens advokat følge opp med ytterligere et spørsmål om hun i ettertid tar kritikk på å ha vært «krass i forhold til rasisme».
- Nei, egentlig ikke. For da kan vi ikke skrive kommentarer i vår løpende nyhetsdekning. Hvis vi må vente til vedkommendes egen historie kommer, kan vi ikke tolke noe underveis. Det syns jeg er veldig vanskelig.
Avsky
Både Ringheim og Marie Simonsen understreket i sine forklaringer at det i denne saken var uvanlig mange troverdige og uavhengige vitner til det som skjedde i Sofienbergparken.
- Det var uvanlig mange kilder og uvanlig mange som hadde engasjert seg. Fra vitner i parken til statsråder. Min viktigste rolle var å heve denne saken litt opp og se den på litt overordnet plan, forklarte Marie Simonsen om kommentaren med tittelen ”Skrekk og avsky” som sto på trykk i Dagbladet 11. august 2007.
Senere ga hun ytterligere vurdering av vitnene fra parken:
- Det er svært sjelden at vi har så mange vitner. Og uavhengige vitner. Troverdige vitner. Sykepleiere. En sykepleierstudent. Det var en frilansjournalist som tok disse bildene. Det var folk som var vant til å observere.
Engasjement
Simonsen forklarte også at hun opplevde stor interesse for saken fra publikum.
- Det som kom frem, og som jeg mener er viktig, er at det også er en sosial dimensjon. Det er ikke kontroversielt, men banalt å si at det er klasseskiller og at man bli behandlet avhengig av hvor man er fra. Men her hadde vi en sjelden sak som man har vitner til. Som regel er det ord mot ord, og ofte påstander. Men ingen som har sett det eller dokumentert det. Men her hadde man sett det. Det var video, bilder og noe å gripe fatt i.
Simonsen ble flere ganger spurt om hva hun mente med ulike formuleringer i kommentaren. Disse spørsmålene reagerte rettens leder senere på:
- Disse artiklene må vurderes ut fra hvordan leserne oppfatter dem. Da er det ikke så interessant hva vitnet har ment. Det er hva avisleseren leste i 2007 som vi må vurdere. De hadde ikke Simonsen foran seg og kunne spørre hva hun mente, sa hovedommer Fossum.
- Vi mener forståelsen bidrar til tolkningen, repliserte Dagbladets advokat Frode Elgesem med.
- Men det er ikke noe leseren får. Simonsen er ikke hjemme ved frokostbordet til folk, sa Fossum.
