Søndag opplevde deler av Nord-Norge et voldsomt uvær. I tipsboksen fikk Nordlys inn et leserbilde tatt av 12 år gamle Andreas hvor motivet angivelig var et lyn som var fanget over noen trær i Malangen.
Redaksjonen ble imponert, intervjuet 12-åringen og publiserte en sak om blinkskuddet sent søndag. Til avisen forteller Andreas at han satt med Ipaden og var heldig som fikk fanget ett av to-tre lynnedslag.
Saken ble senere spredd på plattformene til aviser som Østlendingen og Lofotposten. Den havnet også på forsiden til Sol.no.
Juks
Men bildet viste seg å være juks. Allerede mandag formiddag kunne Nordlys bringe et intervju med guttens far som beklaget og var flau på familiens vegne.
– Her har tolvåringens iver og «kreativitet» lurt oss alle. Vi føler det er pinlig for hele familien, sier faren til Nordlys.
Det som hadde skjedd var at 12-åringen hadde brukt Iphone-appen Alien Sky til å legge et lynskjær over motivet ut av vinduet til besteforeldrene i Malangen.
– Vi ser på det med humor og er ikke sint på 12-åringen. Det er helt og holdent vårt ansvar å vite hva vi publiserer. Men vi handlet i god tro. Akkurat den kvelden hadde det vært et sjeldent tordenvær i nord og ufattelig mange lyn på himmelen. Også meteorologene bekreftet det, sier nyhetsredaktør Marit Rein i Nordlys.
Kjent fenomen
Øyvind Solstad er ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG. Han er kjent med applikasjonen som 12-åringen brukte, men visste ikke at Nordlys hadde gått på limpinnen.
– Det er litt kleint å lage en egen sak på et slikt bilde, sier Solstad.
Han mener fenomenet med å plassere «ferdiglagde» lyn på eget bilde bare er en ny grad av det fotografer har kunnet gjøre i mange år: først å bruke mørkerommet, og senere Photoshop til å redigere bilder.
Han mener bruken av slike bilder kan ramme medienes troverdighet dersom det ikke framgår at de er manipulerte.
– Hvis det står at «Øyvind publiserte bildet på Instagram» skjønner folk at det er 15 ulike filtre tilgjengelig. Men å se at et lyn er falskt er veldig vanskelig. Det er bare en hvit strek på himmelen.
Han mener mediene må være varsomme. Solstad trekker fram bilder som ble postet da orkanen Sandy herjet østkysten av USA i fjor høst. Da ble det postet flere spektakulære bilder på Instagram som viste seg å være falske.
Kunnskap
Til mediene må det stilles skjerpede krav for å sjekke bilder før publisering, sier Solstad.
– For eksempel til moderatorer av leserbildene. At de skjønner at verden er blitt sånn. Kommer det inn 500 bilder av lyn, og noen er manipulerte, burde mediene klare å luke ut de manipulerte.
Solstad mener også kunnskap blant folk på desken er viktig.
– I VG har vi fotosjefer som kan se at det ikke er lys rundt lynet eller i sjøen, for eksempel. Man må ha folks om er flinke på faget sitt. Jeg tror også publikum etter hvert vil få en mer sunn skepsis.
Enkeltepisode
I Nordlys har tolv år gamle Andreas sitt bilde vært tema på morgenmøtet. Noe mer har ikke redaktøren tenkt til å følge opp saken.
– Denne typen opplevelser gjør at vi har tatt en samtale om å være mer påpasselig, mer oppmerksom og kritisk til innsendt materiell. Det her var et uskyldig eksempel, men det kunne vært langt mer alvorlig. På sikt kan det her være en sak som kan rokke ved medias troverdighet, sier Rein.
Hun anser lynbildet som en enkeltepisode og en påminnelse om å være på vakt mot falske bilder. Avisa vil ikke følge opp fenomenet ytterligere før det eventuelt skjer igjen.
På morgenmøtet kom det også fram at flere i avisa er kjent med hva ulike apper kan gjøre.
– Det gjør meg og trygg på at det er et engangsfenomen. Kompetansen finnes internt.
