– Pakk deg selv inn i en dyne, gå ned i kjelleren og slå av lyset. Der kan du sitte der alene og tenke på absolutt alt som har med historien din å gjøre. Hvem er personene du vil møte? Hvordan tenker de?
Slik foreslår Mark Kramer at fortellende journalister bør begynne arbeidet med en større reportasje. I mørket helt uten penn eller notatbok, bare med egne tanker og ideer.
– Da vil du oppdage så mye mer, sier Kramer.
Nøkkelord, temaer og koder
Han anbefaler å skrive en kort liste på fem-seks stikkord etterpå, som en kan ha i baklomma. Det kan være knagger for hva en skal studere nærmere og finne mer ut av.
– Det du gjør ute i felten er å bygge blokker for å ta med deg hjem. For å klare det må du kunne forestille deg hva du vil bygge, sier Kramer.
Den amerikanske journalisten, forfatteren og professoren er grunnlegger av og direktør for The Power of Narrative – USAs mest innflytelsesrike konferanse for fortellende journalistikk. Kramer er også mentor for konferansen Fortellingens kraft i Bergen, hvor han snakket om hvordan en kan gjøre om side på side med feltnotater om til en god fortelling.
Selv har han endt opp med over tusen sider med notater – riktignok til et bokprosjekt. Det kunne vært ganske uhåndterlig om han ikke hadde hatt en god plan, både mens han er ute på opptak og etterpå.
Kramer skriver alle notater digitalt. Underveis sorterer, tematiserer, kategoriserer og fargekoder han notatene sine på flere forskjellige måter, for å få bedre oversikt over materialet, se mulige kapitler eller seksjoner og se en sammenheng i fortellingen. Til det bruker han programmet Scrivener, som brukes både av journalister, forfattere og andre som jobber med store tekstmengder, men det kan også gjøres analogt eller med andre programmer.
Verdifull stillhet
Intervjuet er ikke det en skal prioritere i felten, mener Kramer. Sammen med tid, og å komme tilbake flere ganger, er stillheten det beste verktøy for å få de gode historiene.
– Det aller viktigste utstyret du har med deg ut er en halvmeter gaffatape, til å tape igjen munnen din. Stillhet er det beste spørsmålet.
Før du «taper munnen din», kan du stille noen typiske intervjuspørsmål, bare for å leve opp til forventningene om at du er reporter, mener Kramer. Etterpå skal du holde munn, og prøve å heller ikke svare på spørsmål.
– Så, etter noen timer eller dager, kan du ta bort gaffatapen. Da vil du ha en liste med spørsmål som du har skrevet mens du var stille, og kan gjøre et samarbeidsintervju, som jeg liker å kalle det. Du plukker opp ting personen har sagt, og spør om det.
– Det aller viktigste utstyret du har med deg ut er en halvmeter gaffatape, til å tape igjen munnen din. Stillhet er det beste spørsmålet.
MARK KRAMER
HER ER MARK KRAMERS BESTE TIPS:
TA NOTATER hele tiden mens du er i felten. Jo lenger du skal skrive, desto mer komplisert vil det bli, særlig å holde orden i notatene. Om du skriver direkte inn på laptopen ute i felten, er de enklere å sortere, og du slipper å skrive over fra papir etterpå.
LET ETTER KARAKTERTREKK og personlighet – ting folk sier eller gester de har, og skriv det ned. For eksempel at noen gjør et lite nikk hver gang de har sagt noe de er fornøyd med. Personlighet er noe av det vanskeligste å vise, men også noe av det viktigste for historien din.
SKRIV SENTRALE NØKKELORD allerede mens du er på jobb. Senere kan du sortere kopier av utdrag og sitater etter hvilke nøkkelord de passer inn under, og kode disse i ulike seksjoner.
VÆR STILLE. Ikke still spørsmål, ikke svar på spørsmål. Etter hvert vil du gli inn i miljøet, situasjoner blir mer normalisert og du blir mer observant. Skriv ned spørsmål og spar dem til noen bolker underveis.
NOTER METAFORER og fraser og «aha-situasjoner» med det samme du kommer på dem. De er verdifulle å ha med i teksten. Du tror du kommer til å huske at «såret så ut som munnen på en hai», men i virkeligheten er metaforer som drømmer som forsvinner noen sekunder etter at du våkner – med mindre du skriver dem ned.
SKRIV TREDIMENSJONALT. Begynn allerede mens du er i felt med å variere hvordan du beskriver ting, og fra hvilke vinkler. Du ser ting fra ett sted, men forestill deg også hvordan fuglene ser det, og skriv fra deres perspektiv. Lytt til lyder i det fjerne, kjenn etter svake lukter og beskriv disse. Det gir en god og solid atmosfære.
SKRIV «BREV» TIL DEG SELV. Når du er lei av notatene dine om kvelden, legg dem bort og skriv brev til deg selv eller hvem det måtte være. Merkelige, små ubetydelige tilleggskommentarer kan dukke opp, ting du ikke hadde tenkt på og som ikke står i notatene dine.
SKAP EN RELASJON TIL LESEREN. Bruk et intimt språk – skriv som når du skal fortelle en venn om noe du har opplevd. Henvend deg til leseren mellom scenene, og kom med observasjoner, tolkninger og undringer. Slik bygger du en direkte relasjon, og får leseren til å ha lyst til å følge med.
