Pressens Faglige Utvalg behandlet saken mot VG 24. mars i år. Tone Jensen i hvit genser. Foto: Birgit Dannenberg
Dette ble VGs Min Mote felt for i PFU - og ikke dette
KOMMENTAR: VGs Min Mote ble ikke felt i Pressens Faglige Utvalg for de samme kjøpslenkene som publikasjonen i forrige uke vant en europeisk digitalpris for, presiserer tre medlemmer av PFU.
Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
VGs motepublikasjon på nett, Min Mote, ble ikke felt i Pressens Faglige Utvalg for de samme kjøpslenkene som Min Mote vant tirsdag prisen for beste nye produkt i European Digital Awards.
Ifølge VG selv er prisen begrunnet med lanseringen av kommersielle kjøpslenker til produktene som omtales.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG
• Behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).
• Består av sju medlemmer: fire fra pressen og tre fra allmennheten.
• Faste medlemmer av PFU i perioden 1. juli 2014 til 1. juli 2016:
Alf Bjarne Johnsen (VG), leder Alexandra Beverfjord (NRK), nestleder Øyvind Brigg (TV 2) Henrik Syse (Institutt for fredsforskning) Eva Sannum (Geelmuyden Kiese) Amal Aden (forfatter og foredragsholder) Tone Angell Jensen (Fremover)
Flere i VG har benyttet anledningen til å påpeke det tilsynelatende paradokset at samme publikasjon tidligere i år ble felt i Pressens Faglige Utvalg, nettopp for sine kommersielle kjøpslenker. Ansvarlig for leserinvolvering og sosiale medier i VG, Øyvind Solstad, sier for eksempel til egen avis:
– Må vel også tillate meg et ørlite stikk til PFU. Juryen fremhever løsningen der brukerne kan kjøpe klærne som omtales. Kanskje på tide at Norge også skjønner at det er 2015.
Det kan virke som om Solstad og andre leser PFUs fellelse av Min Mote som om det er lenking til kommersielle produkter i seg selv som er i strid med god presseskikk.
Det er ikke det PFU har sagt, verken i denne eller noen andre saker. Henvisning til hvor man kan kjøpe produkter som er omtalt redaksjonelt har aldri vært i strid med god presseskikk, enten henvisningen er gjort på print, eller digitalt med eller uten direkte lenke til en butikk.
Det VG ble felt for, var at VG/Min Mote kunne skape tvil hos leserne rundt motivet for de kommersielle kjøpslenkene.
Som det heter i uttalelsen:
“Det grunnleggende prinsippet i tekstreklamepunktene i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten er at det skal være et klart skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold.
Brudd på tekstreklamereglene oppstår når det omtalte skillet ikke er tydelig for leseren, og når det kan oppstå tvil om at andre motiver enn de rent journalistiske kan ha gjort seg gjeldende.”
Så derfor, i et forsøk på tydeliggjøring: Dette (ikke kjøpslenkene i seg selv) er den direkte bakgrunnen for fellelsen:
VG/Min Motes redaksjon omtaler og anbefaler klesplagg som ikke sjelden er fra en butikk som er deleid av VG (Schibsted), for deretter å legge ved kjøpslenker til samme produkter i den redaksjonelle teksten, hvor VG får - hvis leseren kjøper produktet - penger rett på konto.
Det er heller ikke gitt at tydelig merking av denne sammenhengen ville endret på utfallet i PFU. Men når merkingen i tillegg er utydelig, kunne konklusjonen knapt bli annet enn brudd på god presseskikk.
Annonse
Tone Angell Jensen, ansvarlig redaktør i Fremover og medlem av Pressens Faglige Utvalg for redaktørene. Foto: Ernst Furuhatt
Når det er sagt skal VG ha ros for å jakte nye inntjeningsmetoder, det kan trengs. Så er det PFUs oppgave og plikt å sette ned foten når vi mener iveren etter nye inntekter går på bekostning av pressens troverdighet.
PFU-representantene Tone Angell Jensen, for Norsk Redaktørforening Martin Riber Sparre og Ellen Ophaug for journalistene
