Godtar mer stoffdeling i Media Norge

Trine Eilertsen og Hans-Christian Vadseth er positive til å etablere felles Media Norge-redaksjoner på ulike stoffområder, noe de tillitsvalgte er skeptiske til. Sjefredaktørene understreker samtidig at den lokale kjerneproduksjonen skal utgjøre hovedtyngden av det redaksjonelle innholdet.

I fredagens utgave av Journalistens papirutgave tar Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal til orde for et økt redaksjonelt samarbeid mellom de fire Media Norge-avisene Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende. Ryssdal, som er styreleder for Media Norge, er opptatt av å dra synergieffekter ut av det største datterselskapet.

Både Vadseth og Eilertsen bekrefter at det for tiden pågår en dialog mellom sjefredaktørene og redaksjonsklubbene i Media Norge-avisene, om nye former for stoffsamarbeid. Redaksjonene utreder hva som skal være deres kjernestoff, med klar regional identitet, og hva de eventuelt kan samarbeide mer om.

Ansatte imot

De ansatte er skeptiske til fellesredaksjoner og felles nyhetsstoff om store og viktige riksbegivenheter, uttaler konserntillitsvalgt Rune Valderhaug i Media Norge til Journalistens papirutgave. Vadseth håper likevel på et samarbeid med de ansatte.

– Jeg antar at også de tillitsvalgte synes det er greit å utrede ulike alternativer, for å få så mye fakta som mulig på bordet. Det er som regel en god ting, før man gjør seg opp sin mening. Det er helt fair og legitimt å ha skepsis til en slik organisering. Men jeg synes det er dumt hvis det i utgangspunktet er en urokkelig og prinsipiell motstand, for det tror jeg begrenser både handlingsrommet og tenkerommet, sier Vadseth.

Redaktørene for

På spørsmål om det kan være fornuftig å samle kompetanse i felles redaksjoner, svarer han:

– Vi må i hvert fall jobbe oss gjennom dette, og det holder vi på med. Jeg har ingen prinsipielle motforestillinger. Men det vil handle om hvilken type virksomhet, om det er stofftyper vi ønsker å prioritere.

Også Eilertsen er åpen for å overlate dekningen for bestemte typer stoff til felles redaksjoner.

– Hvis kvaliteten på det som leveres øker ved at en redaksjon tar hele ansvaret for et stoffområde, skal vi velge det. Hvis kvaliteten ikke øker, velger vi en annen løsning. Men vi kan ikke fortsette å spre oss tynt på stoffområder, fordi det er kjekt å ha. Vi får færre ressurser og færre skrivende innomhus. Vi må være ekstremt nøye på hvordan vi bruker de ressursene vi har. Og for BT gjelder at målet om å være nyhetsledende regionalt står over alle andre hensyn, sier hun.

Kjernekompetanse

Vadseth poengterer at samarbeidet må konsentreres om stoffområder som det enkelte mediehus ikke er like god på alene.

– Ingen kan dekke Sørlandet bedre enn Fædrelandsvennen. Vår kjernekompetanse ligger i å lage et lokalt fundert, redaksjonelt produkt med base i Kristiansand. Men det er deler av journalistikken der vi ikke har spesielle fortrinn, som matstoff og reisestoff. I den grad vi skal by våre lesere på slikt stoff, enten på nett eller papir, så kan det bli bedre kvalitet om vi gjør det i fellesskap, sier han.

Vadseth fastslår at den lokale produksjonen alltid vil utgjøre hovedtyngden av avisens redaksjonelle produkt.

– Men akkurat som vi bruker stoff fra NTB og Jyllands-Posten, så vil gode ting fra Media Norge oppleves som kvalitet av leserne våre. Vi må vurdere dette ut fra et leserperspektiv.

Er en grense

– Ser du muligheter for å utvide samarbeidet om nyheter?

– Det er ikke primært der jeg har fokuset. Men det er sikkert muligheter. Eksempelvis hadde vi ikke hadde hatt råd til å dekke Kongo-rettssaken alene. Men vi kan gjøre det i et Media Norge-samarbeid. Dobbeltdekningen mellom oss og Bergens Tidende er null, så det forringer ikke kvaliteten av stoffet for våre lesere at det også står i BT. Men det er en grense. Eksempelvis tror jeg ikke at felles kommentatorer er veien å gå. Der ligger noe av avisenes særpreg.

Eilertsen understreker at dekningen av rikspolitiske saker skal ha et regionalt utgangspunkt.

– Da vi skrev om utflytting av tilsynene for noen år siden, var det vesentlig at sakene ble vinklet med utgangspunkt i BTs geografiske tilknytning. I slike saker blir alle norske aviser lokalaviser, og det er viktig at vi har ressurser til å svare på den delen av samfunnsoppdraget. Men dette gjelder ikke alt, og vi må våge å peke ut områder som egner seg for økt samarbeid. Det ville være uansvarlig å ikke lete etter nye måter å produsere stoff på, og nyttestoffet er et sted å begynne.