Mediebransjen med krav til teknologi-gigantene: – Veldig bra at vi samles om dette, sier medieministeren

Tirsdag formiddag møtte presseorganisasjonene kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen for å overrekke sine seks krav til teknologigigantene.

De globale plattformene, som Google, Meta, Snapchat og Tiktok, er sentrale distribusjonskanaler for norsk journalistikk og en viktig kilde til nyheter for mange.

Norsk Journalistlag (NJ), Norsk Presseforbund (NP), Mediebedriftenens Landsforening (MBL) og Norsk Redaktørforening (NR) var på plass for å understreke behovet for en tydeligere regulering av gigantenes makt.

Håpet er at disse kravene vil sikre en mer regulert og transparent distribusjon av norsk journalistikk.

– Jeg opplever av vi står samlet i medienorge. Det gjør nok at selskapene blir ekstra interessert i å lytte til oss, men vi trenger drahjelp fra politikerne, innledet Randi Øgrey, administrerende direktør i MBL.

– Gjenkjennelige behov

Kravene fra mediebransjen lyder som følger:

1. Plattformene må anerkjenne redaktørstyrt innhold som en prioritert innholdskategori.
2. Den frie flyten av redaktørstyrt journalistikk må ikke hindres.
3. De redaksjonelle mediene må ha innsikt i og kunne forstå beslutninger som begrenser eller forårsaker spredning av nyheter.
4. Alt norsk redaksjonelt innhold på plattformene må være umiddelbart gjenkjennbart.
5. Data om de redaksjonelle medienes kunder og journalistikk tilhører ikke plattformene.
6. De redaktørstyrte mediene trenger tydelige kontaktpunkter.

– Det er gjenkjennelige behov i disse kravene, sa Trettebergstuen etter at kravene var presentert.

Globale regler

Både statsråden og mediebedriftene har vært i dialog med flere av teknologiselskapene.

Generalsekretær Elin Floberghagen i NP fortalte at medieorganisasjonene allerede har hatt gode dialoger med både Google og Meta, og at møter med Tiktok, Snapchat og Apple står for tur.

– Jeg oppfatter at de er interessert i å snakke med oss, men det vi møter er argumentet om at det må være globale regler. Det er det vi utfordrer her, sa hun.

Trettebergstuen har møtt alle selskapene med varierende grad av suksess i løpet av sine periode som statsråd.

– Hvis man skal kunne operere med en viss form for tillit, må de også kunne ha egne regler for egne steder i verden. Det er også de nordiske medieministrenes budskap til disse selskapene, sa Trettebergstuen.

Samarbeid på nordisk nivå

Kravene kan sies å være fellesprinsipper som gjelder for alle norske medier, men man kommer ikke unna særegne problemstillinger hos de enkelte aktørene, forklarte NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

– Større mediehus har oppnådd respekt, men de mindre mediene er mye mer avhengig av klikkene de får gjennom sosiale medier. De har ofte ikke ressurser nok til å følge opp selskapene, og det er stort problem som bare vil forsterke seg, sa Tryggestad.

Medieministeren er likhet med mediene enig i at dagens regulering – som nedfelt i blant annet e-handelsloven, GDPR, Digital Services Act, Digital Markets Act og European Media Freedom Act – ikke går langt nok.

– Vi må erkjenne at Norge er et veldig lite land. Norden er et stort marked for disse selskapene, og derfor må vi samarbeide på nordisk nivå.

Nå skal departementet se nærmere på kravene før Trettebergstuen skal avholde dialogmøte mellom mediene og teknologiselskapene 15. juni.

De seks kravene kan danne utgangspunkt for diskusjon under dette møtet.

– Jeg opplever i varierende grad interesse hos selskapene for å forstå problemstillingene. Vi er nødt til å henge med, for utviklingen går som den går. Vi kan ikke stoppe den, men vi kan prøve å påvirke, avsluttet Trettebergstuen.

LES OGSÅ:

Ber om å få tilbake gamle momsregler