I sitt høringsinnspill ber medieorganisasjonene finanskomiteen om å foreslå endringer i revidert nasjonalbudsjett.

Nullmoms

Ber om å få tilbake gamle momsregler

Medieorganisasjonene med henstilling til finanskomiteen på Stortinget.

Publisert Sist oppdatert

I et felles høringssvar ber Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Fagpressen, Landslaget for lokalaviser og Norsk lokalradioforbund om at momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester gjeninnføres. Men med en endring i forhold til det gamle regelverket.

Får de syv organisasjonene gjennomslag, vil det «redde» TV 2, som politikerne har påført store momsutfordringer. Endringen vil også fjerne et potensielt hinder for framtidig innovasjon, mener organisasjonene.

Fjernet fritak

I forslaget til statsbudsjett for 2023 ble momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester foreslått avviklet. En endring som kom helt overraskende på bransjen, ikke minst fordi dette bryter med det Stortinget tidligere har vedtatt, at medienes momsfritak skal være plattformnøytral.

Regjeringens forslag gikk igjennom i Stortinget, til mediebransjens store frustrasjon.

Avisene har fremdeles momsfritak, men må etter endringen «i hovedsak inneholde tekst eller stillbilder» for å omfattes av fritaket. Endringen rammer TV 2 veldig hardt, som med dette ikke lenger er en del av momsfritaket. I tillegg mener mediebransjen at endringen kan begrense innovasjon og satsing på lyd og levende bilder i landets aviser.

I forrige uke sendte regjeringen ut på høring et forslag til en ny endring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Forslaget, hvis det blir vedtatt, tillater en større andel levende bilder og lyd uten at det skal utløse moms.

Konkret innebærer forslaget at kravet om at aviser «i hovedsak» (cirka 80 prosent) må inneholde tekst og stillbilder, endres til «en overveidende andel» (mer enn 50 prosent).

Mer moms enn støtte

Da kulturminister Anette Trettebergstuen besøkte konferansen Medieleder i Bergen i forrige uke, understrekte hun at ingen aviser som i dag har momsfritak, er blitt berørt av grensen på 80 prosent. Og at muligheten for vekst og innovasjon dermed bør bli ivaretatt med en endring til 50 prosent.

Men endringsforslaget som ble sendt ut på høring i forrige uke, har ingen betydning for TV 2. De vil ikke få tilbake sitt momsfritak selv om forslaget blir vedtatt.

I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv 9. mai, understreker TV 2-sjef Olav T. Sandnes hvor alvorlig dette er for mediehuset:

– For TV 2 treffer beslutningen hardt og påfører oss et årlig inntektstap fra og med 2023 på over 150 millioner. Det er mer enn det maksimale beløpet Stortinget har bevilget for å kompensere TV 2 for allmennkringkastingsoppdraget.

Han skriver videre:

– Dette vil betydelig svekke vår evne til å oppfylle samfunnsoppdraget og til å være relevant for nye generasjoner. Det gjør det også vanskeligere å påta seg store forpliktelser som kommersiell allmennkringkaster i en ny periode.

Med presisering

I høringsinnspillet som ble sendt mandag ettermiddag, ber medieorganisasjonene Stortingets finanskomite om å foreslå følgende endring i revidert nasjonalbudsjett:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre mva-loven slik at § 6-2 gjeninnføres gjeldende fra 1.11.2023, og at lov eller forskrift endres slik at momsfritak betinger at innholdet er rettet mot allmennheten i Norge. Kriteriet bør avgrenses negativt i den forstand at det klargjøres at internasjonalt produserte nyhetstjenester som sendes med samme innhold i en rekke land, ikke i tilstrekkelig grad vil anses å være rettet mot allmennheten i Norge.»

Merverdiavgiftsloven (mva-loven) § 6-2, er paragrafen som ble foreslått fjernet i regjeringens statsbudsjett, og som er grunnlaget for at TV 2 fikk en momsbombe i fanget.

Uheldige virkninger

Medieorganisasjonene skriver at presiseringen vil demme opp for det Finansdepartementet har beskrevet som den uheldige virkningen av fritaket, nemlig momsmotivert distribusjon av tv-pakker med internasjonalt produserte nyhetstjenester.

«Ved å utelukke internasjonale nyhetstjenester med et innhold som i hovedsak produseres på̊ samme måte og med samme innhold for en rekke land fra momsfritaket, endres provenyeffekten [effekten på statens inntekter] etter vår beregning fra ca. 600 mill. kr årlig til ca. 225 mill. kr årlig», skriver organisasjonene.

Videre heter det at forslaget innebærer at hovedtrekkene i det plattformnøytrale momsfritaket fra 2016 beholdes.

«Presiseringen er fullt ut i tråd med formålet bak momsfritaket, som er å tilrettelegge for utvikling og innovasjon i den norske nyhets- og aktualitetsproduksjonen. Det vil være en innsnevring av et momsfritak ESA allerede har godkjent, og vil om nødvendig kunne avklares raskt gjennom den kontakt myndighetene jevnlig har med ESA», avslutter medieorganisasjonene.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen var Mediebedriftenes Landsforening ikke nevnt som en av organisasjonene som har sendt inn høringssvaret.

Powered by Labrador CMS