I sitt høringsinnspill ber medieorganisasjonene finanskomiteen om å foreslå endringer i revidert nasjonalbudsjett.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Nullmoms
Ber om å få tilbake gamle momsregler
Medieorganisasjonene med henstilling til finanskomiteen på Stortinget.
I et felles høringssvar ber Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Presseforbund, Norsk
Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Fagpressen, Landslaget for lokalaviser
og Norsk lokalradioforbund om at momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester gjeninnføres.
Men med en endring i forhold til det gamle regelverket.
Får de syv organisasjonene gjennomslag,
vil det «redde» TV 2, som politikerne har påført store momsutfordringer. Endringen vil
også fjerne et potensielt hinder for framtidig innovasjon, mener organisasjonene.
Fjernet fritak
I forslaget til statsbudsjett for 2023 ble momsfritaket for elektroniske
nyhetstjenester foreslått avviklet. En endring som kom helt overraskende på bransjen,
ikke minst fordi dette bryter med det Stortinget tidligere har vedtatt, at
medienes momsfritak skal være plattformnøytral.
Regjeringens forslag gikk igjennom i Stortinget, til mediebransjens store frustrasjon.
Avisene har fremdeles momsfritak, men må etter endringen «i hovedsak inneholde
tekst eller stillbilder» for å omfattes av fritaket. Endringen rammer TV 2 veldig
hardt, som med dette ikke lenger er en del av momsfritaket. I tillegg mener mediebransjen at endringen kan begrense innovasjon og satsing på lyd og levende
bilder i landets aviser.
I
forrige uke sendte regjeringen ut på høring et forslag til en ny endring i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Forslaget, hvis
det blir vedtatt, tillater en større andel levende bilder og lyd uten at det
skal utløse moms.
Konkret
innebærer forslaget at kravet om at aviser «i hovedsak» (cirka 80 prosent) må
inneholde tekst og stillbilder, endres til «en overveidende andel» (mer enn 50
prosent).
Mer moms enn støtte
Da
kulturminister Anette Trettebergstuen besøkte konferansen Medieleder i Bergen i
forrige uke, understrekte hun at ingen aviser som i dag har momsfritak, er blitt
berørt av grensen på 80 prosent. Og at muligheten for vekst og innovasjon
dermed bør bli ivaretatt med en endring til 50 prosent.
Men
endringsforslaget som ble sendt ut på høring i forrige uke, har ingen betydning
for TV 2. De vil ikke få tilbake sitt momsfritak selv om forslaget blir
vedtatt.
I
et debattinnlegg i Dagens Næringsliv 9. mai, understreker TV 2-sjef Olav T. Sandnes
hvor alvorlig dette er for mediehuset:
–
For TV 2 treffer beslutningen hardt og påfører oss et årlig inntektstap fra og
med 2023 på over 150 millioner. Det er mer enn det maksimale beløpet Stortinget
har bevilget for å kompensere TV 2 for allmennkringkastingsoppdraget.
Han
skriver videre:
–
Dette vil betydelig svekke vår evne til å oppfylle samfunnsoppdraget og til å
være relevant for nye generasjoner. Det gjør det også vanskeligere å påta seg
store forpliktelser som kommersiell allmennkringkaster i en ny periode.
Med presisering
I høringsinnspillet som ble sendt mandag ettermiddag, ber medieorganisasjonene
Stortingets finanskomite om å foreslå følgende endring i revidert
nasjonalbudsjett:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre mva-loven
slik at § 6-2 gjeninnføres gjeldende
fra 1.11.2023, og at lov eller forskrift endres slik at momsfritak betinger at
innholdet er rettet mot allmennheten i
Norge. Kriteriet bør avgrenses negativt i den forstand at det klargjøres at internasjonalt produserte
nyhetstjenester som sendes med samme innhold i en rekke land, ikke i tilstrekkelig grad vil anses
å være rettet mot allmennheten i Norge.»
Merverdiavgiftsloven (mva-loven) § 6-2, er paragrafen som ble foreslått fjernet i regjeringens statsbudsjett, og som er grunnlaget for at TV 2 fikk en
momsbombe i fanget.
Uheldige virkninger
Medieorganisasjonene
skriver at presiseringen vil demme opp for det Finansdepartementet har beskrevet
som den uheldige virkningen av fritaket, nemlig momsmotivert distribusjon av
tv-pakker med internasjonalt produserte nyhetstjenester.
«Ved å
utelukke internasjonale nyhetstjenester med et innhold som i hovedsak
produseres på̊ samme måte og med samme innhold for en rekke land fra
momsfritaket, endres provenyeffekten [effekten på statens inntekter] etter vår beregning fra ca. 600 mill. kr
årlig til ca. 225 mill. kr årlig», skriver organisasjonene.
Videre heter
det at forslaget
innebærer at hovedtrekkene i det plattformnøytrale momsfritaket fra 2016 beholdes.
«Presiseringen
er fullt ut i tråd med formålet bak momsfritaket, som er å tilrettelegge for
utvikling og innovasjon i den norske nyhets- og aktualitetsproduksjonen. Det
vil være en innsnevring av et momsfritak ESA allerede har godkjent, og vil om
nødvendig kunne avklares raskt gjennom den kontakt myndighetene jevnlig har med
ESA», avslutter medieorganisasjonene.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen var Mediebedriftenes Landsforening ikke nevnt som en av organisasjonene som har sendt inn høringssvaret.