Den tidligere politimannen Eirik Jensen ankommer rettsalen sammen med forsvarer Arild Holden. Rettskommentator Inge D. Hanssen sitter klar. Arkivfoto: Andrea Gjestvang
Andrea Gjestvang
Media fokuserte på troverdighet over bevis i Eirik Jensen-saken
Mediedekninga har likhetstrekk med dekningen av Orderud-saken, ifølge forsker Guro Torget.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– De fleste rammene mediene bruker i Eirik Jensen-saken bygger opp om et narrativ om to motstridende historier. Det er Jensen og Cappelen som møtes i en «grand battle».
Det sier juniorforsker Guro Torget ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hun har undersøkt mediedekninga av saken.
Juniorforsker Guro Torget ved UiO. Foto: Privat
Flere rammer
Fra Eirik Jensen ble pågrepet til dommen falt, laget norsk presse over 12 000 medieoppslag om saken. Blant overskriftene i media var «Eirik Jensen må kjempe for troverdigheten» – «Derfor stoler de på hasjbaronen Gjermund Cappelen» – «Retten mener Cappelens forklaring er troverdig».
Torget har analysert pressedekninga og undersøkt hvordan mediene rammer inn en historie, altså hvilken fortelling som blir fortalt, og hvordan hovedpersonene i saken blir fremstilt. Saken fortelles via flere forståelsesrammer, forteller hun, der den mest brukte er en ganske nøktern nyhetsfortelling om hendelsesforløpet.
–Deretter kommer den som fokuserer mer på om Jensen er skyldig eller uskyldig, den vi kaller «sagafortellingen». Den skaper gjerne mer spenning.
Særlig i starten og slutten av rettssaken fokuserte media på at Jensen og Cappelen kjempet om å bli trodd i rettssalen.
Torget mener dekninga av Jensen-saken likner på hvordan media dekte Orderud-saken der pressen også var mer opptatt av troverdighet enn av bevis. Dette er en såkalt generisk ramme, en som brukes mye av media, forteller forskeren.
–En nører opp under to motstridende historier og rundt konflikten. Da blir det blant annet mindre fokus på bevisene og hvordan politiet og påtalemyndighetene jobber i en slik sak. Mediene får kanskje ikke like godt fram hva som ligger i domstolens beslutning, sier Torget.
Hun presiserer at bevisene absolutt var til stede i mediedekningen. I utvalget deres så de at bevisenes rolle overskygget dekningen av dommen.
–Hva kan mediene lære av det du fant ut?
– De kan kanskje være litt mer bevisste på å ha et kritisk og ikke minst opplysende blikk på hvordan politiet og påtalemyndighetene jobber, sier Torget.
– De kan også tenke på å være litt mer kritiske til hvor mye plass de gir enkeltpersoner i en sak, uten at det de trekker frem nødvendigvis har så mye å si for sakens utvikling.
Torget gjorde et kvantitativt utvalg av nyhetssaker fra dagene med mest medietrykk. Deretter analyserte hun artiklene og kategorisert de ut i fra hvilke rammer som dominerte de ulike sakene.
