Vurderer journalistfrie redaksjoner

Det er fortsatt mer enn én måned igjen til Egmonts nye toppsjef Espen Asheim får sine forslag til hvordan Egmont kan drives videre. Men de fire arbeidsgruppene som har sett på tematikken har levert inn sine forslag til prosjekteier Kjersti Mo.

Kjersti Mo. Foto: Egmont

Slik kan det bli

Den ene av de fire gruppene har sett nærmere på hvordan produksjonsflyten skal være.

En annen har sett på balansen mellom faste reportere og frilansere. Altså hvor mange faste journalister redaksjonene skal ha, kontra hvor mange frilansere de skal ha. Denne gruppen skal ha foreslått to forskjellige spor. Grovt sett går disse i at:

• En større andel produksjonen enn i dag skjer eksternt. Her er halvparten av bidragsyterne brukt som eksempel.
• Det andre sporet er at all produksjon skjer eksternt.

En annen mulighet som vurderes er at alle journalistene i mediehuset samles i en felles enhet.

Det første sporet, om man ser Egmont Publishing Norge under ett, er ikke en evighet fra dagens virkelighet. I dag har flere av publikasjonene, deriblant Familien og Det Nye, ingen egne journalister. Mens Vi Menn, som befinner seg i motsatt ende, har rundt 10.

Spor to er derimot langt mer radikalt. Det innebærer i så fall at det ikke blir noen journalister igjen i publikasjonene, kun desker med en mellomleder eller to.

Penger å spare

På denne måten vil Egmont kunne spare betraktelig med penger: Journalistene som mister jobben dersom spor to vedtas, får i beste fall frilansavtaler med utgiveren, og da trolig som selvstendig næringsdrivende. Det betyr langt lavere kostnader i form av sykefravær, forsikringer, pensjonssparing og øvrige sosiale kostnader, samt at kostnader knyttet til lokaler vil bli sterkt redusert.

Samtidig vil det gi ledelsen større fleksibilitet, og kanskje kjappere tilgang til innhold, når det skal lages en reportasje fra et bestemt sted. I stedet for å sende egne folk, kan reportasjen bestilles fra en frilanser som befinner seg på stedet. Dermed vil reise, opphold og andre tillegg elimineres fra kostnadssiden.

Egmont har varslet kostnadsreduksjoner på til sammen 100 millioner over inneværende år og neste år. Den nye toppsjefen Asheim sa tidligere i år at han regnet med at mediebransjen, Egmont inkludert, vil være gjenstand for omstilling i lang tid framover.

På den andre siden av mynten er problemer ledelsen kan møte med frilansere som ikke kjenner merkevarene deres så godt som dagens ansatte. Å skrive for Vi Menn er nødvendigvis en annen øvelse enn å skrive for Kamille. Eller Norsk Ukeblad.

En annen ulempe med å sende dem som produserer innholdet på dør er at den interne kreativiteten svekkes. Det kan bidra til å begrense for eksempel produktutvikling.

Stoldans

Prosjektleder Kjersti Mo understreker overfor Journalisten at ingenting er avgjort.

– Det er foreløpig ikke trukket noen konklusjoner. Vi har i dag flere redaksjoner hvor det er mange ansatte og flere hvor det ikke er noen journalister ansatt. Det vi ser på er hvordan vi skal være satt sammen for fremtiden.

Egmont i Norge er ikke fremmed for å outsource. Blant annet er dypetsing av bilder sendt til Bangladesh. Det samme er fargekorrigering og enkel repro til magasinene.

Ifølge flere ansatte Journalisten har snakket med er det nærmest en slags stollek pågående i det nye kontorbygget ved Akerselven i Nydalen. Folk er redde for å miste jobben. Flere har vært til samtaler med sine nærmeste ledere hvor de er stilt spørsmål som: 

• Vil du være med videre?

• Er du motivert?

• Hva kan du tenke deg å gjøre?

• Hva er du god på?

Også ombrekk og desking av magasinene skal være blant mulige ledd i produksjonen som kan outsources. For eksempel til Baltikum. I så fall kan det være at frilansere vil få tilgang til malene til de aktuelle magasinene, og så skrive rett inn på disse.

Vil ha flest i redaksjonen

Klubbleder Alexander Berg jr. Foto: Egmont

Klubbleder Alexander Berg jr. i redaksjonsklubben sier til Journalisten at det her er snakk om hypoteser og at det ikke er noe nytt i disse. Også han slår fast at det ikke er konkludert.

- Som klubbleder har jeg selvfølgelig mest sans for modellen med flest mulig ansatte. Helt klart. Både faglig og rent mennesklig. Faglig fordi vi mener det utviklsom vil gi mer kreativt miljø, og menneskelig fordi vi tror det å være sammen med kolleger og likesinnede vil gi synergier også bedriften kan tjene på i det lange løp.