Bjørgulv Braanen under paneldebatten hos Mediebedriftenes Landsforening torsdag. Foto: Sveinung Ystad/MBL
Bjørgulv Braanen under paneldebatten hos Mediebedriftenes Landsforening torsdag. Foto: Sveinung Ystad/MBL

Braanen: – Jeg starter ikke slankeklubb

Papirstøtte eller tidlig død, mener Klassekampens redaktør.

Publisert Sist oppdatert

Bjørgulv Braanen forsvarte meningsavisenes særinteresser da Mediebedriftenes Landsforening var samlet til 100-årsmøte og konferanse i Oslo torsdag. Fra panelplass avviste han alle tanker om å droppe papirutgaven.

Debattleder Stål Talsnes provoserte åpenbart med sin pukking på at pressestøtten prioriterer papirmedier.

På matta

– Vi ønsker ikke å starte noen slankeklubb. Vi vil være på dørmatta til frokost i konkurranse med Aftenposten, Dagsavisen og snart VG, svarte Braanen.

Han er ikke imot MBLs anstrengelser for å finne plattformnøytrale retningslinjer for pressestøtte, men advarte mot ideer om at medier i meningsnisjene like godt kan flytte til nettet.

– Vi kan sikkert få mange lesere på nettet. Men vi har veldig små reklameinntekter, rundt 5 prosent. Kanskje kommer iPad og gjør det mulig å selge digitalt abonnement for 2.900 kroner. Maybe, maybe. Men i dag kan vi ikke overleve på nettet.

Mangfold

Redaktøren viste til at mens markedsleder VG tjener penger på nett, er det knapt andre som gjør det. Han mener meningsmangfold i mediene forutsetter at aviser som Klassekampen, Vårt Land og DagenMagazinet får støtte til å komme i papirutgaver.

– Det er fortsatt papiravisene som setter dagsorden. Hvis du skyver de små over til nett, vil det samtidig forskyve dagsordenen.

– Klassekampen mottar 20 millioner i pressestøtte. Det må da være nok til å drifte en nettavis med langt flere lesere enn dere har i dag?

– Det er nok sant. Men da er det en helt statsfinansiert virksomhet, som NRK.

Salderingspost?

NJs leder Elin Floberghagen, Espen Egil Hansen som vekslet hatt mellom Redaktørforeningen og VG Nett, MBLs Stig Finslo og Fagpressens Marit Aschehoug var de andre paneldeltakerne. Aschehoug angrep under hele seansen de øvrige for å akseptere forskjellig momsregime for ulike medier.

MBL har gått inn for lavmoms på ukeblader, som i dag må legge 25 prosent på prisen. Det vil koste staten rundt 390 millioner kroner, sa Finslo.

– Slettholmutvalget som skal innstille på nye mediestøtte før nyttår, er pålagt å presentere ett alternativ uten samlet økning. Vil dere ha lavmoms for ukebladene inn i den pakken, Finslo?

– Vi har ikke sett det som vår oppgave å prioritere innenfor et nullforslag. MBL mener jo det er riktig å øke pressestøtten. Men mediepolitikken har en kjerne knyttet til ytringsfrihet og demokrati.

Finslo vil ikke bekrefte at han dermed forstår at lavmoms til ukepressen må falle i et kostnadsnøytralt alternativ fra utvalget. Kompromisset mellom uke- og dagspresse i MBL innebar at bladenes lavmoms primært blir begrunnet med deres betydning for norsk språk og kultur. Fagpressen har angrepet overenskomsten i skarpe ordelag.

– Vi vet jo at de er pålagt å skrive et sånt forslag. Men ikke bare. MBL er mest interessert i forslagene Slettholmutvalget selv velger som riktige for medieutviklingen.