Kulturminister Trine Skei Grande, her under presentasjonen av statsbudsjettet tidligere i år.
Kulturminister Trine Skei Grande, her under presentasjonen av statsbudsjettet tidligere i år.

Vil at justere pressestøtten hvert fjerde år – og vil fortsatt ha mediestøtteråd

Sender nytt lovforslag på høring.

Publisert   Sist oppdatert

Tirsdag varsler Kulturdepartementet at de har sendt ut en ny lov for mediestøtte ut på høring. I forslaget foreslår departementet at det skal etableres et system for at både NRK, og den direkte mediestøtten, skal få styringssignaler hvert fjerde år.

– Ordningen vil innebære at Kulturdepartementet hvert år etter stortingsvalg kommer med forslag til den langsiktige økonomiske rammen for NRK og den direkte mediestøtten i en budsjettproposisjon, skriver departementet i forslaget.

Ifølge forslaget skal det forplikte Stortinget utover hvert enkelt budsjettår, «noe som styrker både uavhengigheten og forutsigbarheten for støttemottakerne.»

Departementet foreslår også at disse styringssignalene, som skal bli vedtatt året etter stortingsvalgene, skal bli lovfestet.

– Det vil føre til mer forutsigbarhet for tilskuddsmottagerne. Dette er av stor betydning for en sektor som er midt i en viktig omstillingsprosess, sier kulturminister Trine Skei Grande (V) ifølge en pressemelding.

Tre hovedelementer i forslaget

Ifølge den samme pressmeldingen, mener Kulturdepartementet selv at det er det følgende tre hovedelementer i det nye lovforslaget:

  • Det lovfestes en modell med fireårige styringssignal for den økonomiske rammen for mediestøtten.
  • De mediepolitiske virkemidlene gjennomgås samlet hvert fjerde år.
  • Det opprettes et uavhengig forvaltningsorgan, mediestøtterådet.

Mediestøtterådet skal ifølge lovforslaget være et «kollegialt forvaltningsorgan» med totalt syv medlemmer. Medietilsynet foreslås som sekretariat.

Til Medier24 uttrykker flere skepsis til det nye rådet, blant andre Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og flere redaktører.

– Nå får fem til syv enkeltpersoner makten til å la enkeltaviser leve eller dø uten plagsom politisk innblanding, uttaler Vårt Land-redaktør Bjørn Bore til nettavisen.

Medlemmene skal utnevnes for fire år av Kongen i statsråd, men det skal stilles strenge krav til at de ikke er i mediebransjen, eller har økonomiske bindinger til bransjen.

Mediestøtterådets uavhengighet skal også lovfestes, ifølge departementet.

Rådet kan justere potten hvert år

Rådet skal også ha muligheten til å foreslå avvikling eller opprettelse gamle og nye støtteordninger, noe som potensielt kan gi konsekvenser for de forskjellige tilskuddsordningene.

– Mediestøtterådet får blant annet ansvaret for å fordele midler mellom ordningene og for utformingen av regelverk. Det er viktig å sørge for at det er avstand mellom mediene og politiske interesser. Vi mener at denne ordningen vil bidra til å sikre den redaksjonelle uavhengigheten for mediene, sier kulturministeren ifølge pressemeldingen.

Ifølge selve lovforslaget kommer det også frem at departementet vil at mediestøtterådet skal ha fullmakter til å «fastsette hvor stor del av totalrammen som skal forvaltes gjennom den enkelte ordning».

Det betyr i praksis at hver enkelt tilskuddsordning kan få mindre eller større pott fra år til år, men at den overordnede økonomiske rammen skal ha fireårige styringssignaler fra Stortinget.

Les hele forslaget som er ute på høring her.