Krever rask digitalavklaring

Aviser som mottar pressestøtte ser – bakvendt nok – en betydelig risiko i å satse på nett- og nettbrettløsninger som medfører digitale abonnementsinntekter. Årsaken er dagens regelverk for pressestøtten.

De aktuelle avisene får ikke godkjent digitale abonnementsinntekter som grunnlag for opplag, og dermed for pressestøtte. Avisene risikerer å tape inntekter hvis mange lesere skifter over fra papirabonnement.

Konsernsjef i Mentor Medier, Helge Simonnes, er oppgitt og frustrert over manglende avklaring på rammevilkårene for de støtteberettigede avisene.

– For oss blir det et dårlig regnestykke å markedsføre digitale abonnement. Avisene som ikke mottar pressestøtte kan derimot holde full fart i den retningen. Dette er en dårlig politikk, som kan endres med enkle grep, sier han.

I bakleksa

Nå kommer det signaler både fra mediestøtteutvalget og fra Kulturdepartementet om å rydde opp, ved at reglene for mediestøtte tilpasses den digitale utviklingen. Men Simonnes frykter at mange aviser i mellomtiden blir akterutseilt i kappløpet mot digitale abonnementsløsninger. Han krever derfor at departementet tar umiddelbare grep.

Mentor Medier eier de to avisene som mottar mest pressestøtte i Norge, Dagsavisen (40,4 millioner kroner) og Vårt Land (37,1 millioner kroner). Mange aviser i samme situasjon føler usikkerhet og frustrasjon i påvente av et nytt regelverk.

Tør ikke være med

Norske aviser frykter at en eventuell innføring av moms for papiraviser skal undergrave egen økonomi på papir. Avisene som mottar direkte pressestøtte – såkalt produksjonsstøtte – har altså et tilleggsproblem: Mange av dem tør ikke være med på den rivende utviklingen på det digitale området, og venter med å tilby leserne PDF-versjoner, e-avis og utgaver på iPad og andre leserbrett.

Dette bekymrer Simonnes sterkt. Han viser til at alle aviser som mottar pressestøtte allerede befinner seg i en utsatt konkurransesituasjon. Uklarheten rundt regelverket truer med å skape ytterligere problemer, spesielt hvis bransjen må vente i flere år på nye regler for mediestøtte.

Krever avklaring

Simonnes ber konkret om en overgangsordning som går ut på at et betalt abonnement uansett regnes som godkjent opplag, og dermed gjelder som grunnlag for pressestøtte. Enten det leveres i papirformat, som elektronisk avis eller som nettbrett-applikasjon.

Dette er i tråd med opplagsreglene som praktiseres av Mediebedriftenes Landsforening. I MBL får Journalisten bekreftet at organisasjonen medregner betalte abonnement for PDF- og e-aviser i publikasjonenes godkjente opplag.

Trekkes fra

– Men inntektene fra de digitale abonnentene trekkes fra i pressestøttesammenheng. Der teller kun det rene papiropplaget. MBL har foreslått for mediestøtteutvalget at det bidrar til å rydde opp i dette, sier fagsjef Bjørn Wisted i MBL.

– Jeg synes det er merkelig at departementet ikke har gjort noe for å avklare disse rammebetingelsene, sier Simonnes.

Vagt løfte

Kulturminister Anniken Huitfeldt kommer ikke med noen løfter, men sier i en kommentar til Journalisten:

– Dette er et av de viktige spørsmålene som diskuteres i Mediestøtteutvalget, som legger fram sin innstilling om et par måneder. Jeg vet at bransjen er utålmodig og det må ikke nødvendigvis gå flere år før nye regler blir implementert, slik Simonnes frykter.

Simonnes tolker denne uttalelsen slik at statsråden innser hvor problematisk situasjonen er.

– Kanskje tyder dette på at departementet kommer til å forsere politikken på området. Det er ikke vanskelig, så lenge man forholder seg til prinsippet om at et betalt abonnement skal danne grunnlag for pressestøtte.

Enighet i mediestøtteutvalget

Signaler fra mediestøtteutvalget tyder på at det er enighet om å akseptere digitale abonnement som grunnlag for beregning av opplag, og dermed for mediestøtte.

– Jeg hadde ventet at mediestøtteutvalget hadde en klar holdning til dette. Mitt poeng er at vi ikke har tid til å vente på den politiske behandlingen. Det bør være ganske enkelt for Kulturdepartementet å forskuttere behandlingen på dette ene punktet.