Bakstreversk

Statsbudsjettet som snart legges fram, vil etter de fleste signaler gi 8 prosent moms på salg av papiraviser og deres nettutgaver. Det er fortsatt et lite håp om at Sp og KrF kan bidra til nullmoms for begge plattformer.

Men fem år har ikke vært nok til å avklare momsregimet for andre medieslag. Nå kan sommel og uforstand tvinge norske fagblader til å legge seg tettere inn under sine eiere og risikere en svekkelse av sin redaksjonelle frihet.

Fagblader som satser digitalt og bygger en abonnentbase uten papirutgave, slik Journalisten nå gjør, ligger an til 25 prosent moms på abonnementsinntekten fra organisasjonens medlemmer. Vel å merke hvis fagbladet er organisert som frittstående virksomhet eid av organisasjonen, og ikke som en intern avdeling. Slik Journalisten har vært siden 1995.

Dette er en organisasjonsform mange fagblader har ønsket og flere har etablert de siste årene. Den skaper armlengdes avstand til politisk og administrativ ledelse i fagforbund og interesseorganisasjoner. Den reduserer faren for at kommunikasjonssjefer legger bånd på redaksjonell virksomhet og svekker risikoen for selvsensur. Den er rett og slett viktig for ytringsfrihet og kritisk journalistikk.

Hvis fagblader med digitalt abonnement blir avdelinger under organisasjonenes sekretariat, omfattes de etter skattejuristers oppfatning av det generelle momsunntaket for organisasjoner av NJs type. I motsatt fall ryker en fjerdedel av kontingentbidraget. For fagblader med to kanaler er regnestykket mer komplisert, men lovverket fortsatt en hindring for innovasjon.

Selvstendig organisering av redaksjonell virksomhet burde være i tråd med regjeringens holdninger. Det har også mange fordeler for sunn forretningsdrift og kommersiell innovasjon. Men Finansdepartementet har signalisert at en avklaring for fagblader og andre medier, tidligst kan ventes neste år. Dette er slett politisk håndverk i en krisetid for norske medier.