Også redaktørene er bekymret

Hele sju av ti journalister frykter i stor grad at det blir dårligere kvalitet når mediehusene kutter i stabene sine. Nesten halvparten av redaktørene er like bekymret, mens publikum tar lettere på det.

I sum er nesten alle journalister og redaktører mer eller mindre bekymret over negative utslag av nedbemanning. Dette er ett av funnene i Medieundersøkelsen 2013.

– Det er oppsiktsvekkende at så mange redaktører deler journalistenes bekymring, sier professor Frank Aarebrot.

Han er faglig ansvarlig for Medieundersøkelsen, som er utført hvert år siden 1999 som en del av Nordiske Mediedager i Bergen. Årlig blir norske journalister og befolkningen generelt spurt om sine medievaner, holdninger til mediepolitiske og andre aktuelle spørsmål samt politiske preferanser.

Redaktørene med i år

Årets svar er innhentet av Respons Analyse i form av en stor, representativ opinionsundersøkelse blant 1.667 personer. Hvert år er det også med en tredje gruppe i den omfattende undersøkelsen. I år har Nordiske Mediedager valgt ut norske redaktører, for å sette et søkelys på utfordringene i mediebransjen og hvordan de påvirker samspillet mellom redaktører, journalister og mediebrukerne.

Dermed får man et inntrykk av om journalister og redaktører har felles virkelighetsforståelse og mål. Undersøkelsen, som offentliggjøres under Mediedagene i begynnelsen av mai, er gjennomført i samarbeid med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening. Journalisten bringer i dag svarene på tre av spørsmålene.

Graderinger av frykt

Det er en forskjell mellom journalister og redaktører i vurderingen av konsekvenser av den kraftige nedbemanningen i mange norske mediehus de siste årene.

De tre gruppene svarer følgende på spørsmål om i hvilken grad de frykter at nedbemanning kan gi dårligere kvalitet på det redaksjonelle innholdet:

69 prosent av journalistene frykter “I stor grad” at innholdet blir dårligere. Det samme gjør 47 prosent av redaktørene og 24 prosent av publikum. Svaralternativet “I noen grad” viser at redaktørene og publikum er på linje:

Publikum: 42 prosent

Redaktørene: 44 prosent

Journalistene: 27 prosent

Totalt sett (stor og noen grad) tror nesten alle journalister (96 prosent) og redaktører (91 prosent) at konsekvensen er redusert kvalitet.

Her tror de det vil svikte

De 866 journalistene og redaktørene som deltok i undersøkelsen ble også bedt om å vurdere hvordan de tror nedbemanninger i redaksjonene vil få størst konsekvenser for kvaliteten på produktet. Begge grupper er i betydelig grad bekymret over negative utslag på områdene de er bedt om å vurdere.

Egenprodusert stoff: 82 prosent av journalistene og 77 prosent av redaktørene.

Sjekk av fakta: 70 prosent av journalistene og 56 prosent av redaktørene.

Sjekk av kilder: 66 prosent av journalistene og 53 prosent av redaktørene.

Språk: 59 prosent av journalistene og 49 prosent av redaktørene.

– Oppsiktsvekkende

– Det er som ventet at journalister er mer bekymret over nedbemanning enn redaktører. De siste er sjefer og det er sjelden at sjefen må gå ved nedbemanning. Det som er oppsiktsvekkende med svarene er den høye prosenten redaktører som er bekymret. Det betyr at det i noen grad må eksistere motsetninger mellom redaktørene og aviseierne, sier Aarebrot.

Han mener det er interessant at så mange redaktørene deler den bekymringen journalistene føler.

– Bekymringen er ikke bare journalisters navlebeskuelse ut fra et fagforeningssynspunkt. Den deles i stor grad av redaktørene, som ikke har noen egeninteresse av å være bekymret.

Ris og ros

Redaktører og journalister er i stor grad samstemte når det gjelder hvilke tilbakemeldinger de gir og mottar på jobben. I Medieundersøkelsen ble de stilt følgende spørsmål:

“Når du får tilbakemelding fra din overordnede på jobben, er det da positive tilbakemeldinger, negative tilbakemeldinger eller omtrent like mye begge deler?”

(For redaktørene: Når du gir tilbakemelding til dine underordnede…)

57 prosent av redaktørene mener de gir flest positive tilbakemeldinger. Journalistene ser ut til å trives rimelig godt på jobben, for 60 prosent svarer at tilbakemeldingene er av den hyggelige sorten.

Ingen (0 prosent) av de spurte redaktørene svarer at de i størst grad gir negative tilbakemeldinger, mens 6 prosent av journalistene opplever at de får flest slike av sin overordnede.

43 prosent av redaktørene og 25 prosent av journalistene oppgir at de gir eller får omtrent like mye positive som negative tilbakemeldinger.

0 prosent av redaktørene og 9 prosent av journalistene er ikke sikre.

– Svarene på det siste spørsmålet forteller jo om et ganske positivt arbeidsmiljø mellom journalister og redaktører, er Aarebots kommentar.