Tirsdag hadde NRK et større oppslag (med reportasje på Nyhetsmorgen og nettartikkel, samt førstesak på Dagsnytt atten) om manglende kvinneandel i norske styrer:
«Børslokomotiver når ikke kvoteringsmålet i styrerommet
Kvoteringsloven skulle sikre 40 prosent kvinner i norske selskapsstyrer. Likevel er kvinneandelen i børslokomotiver som Statoil og Telenor langt lavere.»
I radioreportasjen er også Yara inkludert blant selskapene der «andelen kvinner er langt lavere» enn 40 prosent.
(Kommentaren er opprinelig publisert på Doremus’ blogg.)
Den nevnte loven (allmennaksjelovens § 6-11 a) krever minst 40% (aksjonærvalgte) styremedlemmer av hvert kjønn dersom det er 10+ medlemmer totalt. Dersom man har færre medlemmer totalt, spesifiserer loven hvordan fordelingen skal være for hvert mulig antall:
1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.
2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.
3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre.
4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.
Dette sikrer at det skal være 40% eller mer av hvert kjønn for alle antall, med to unntak: 3-persons-styrer (der det åpenbart er teoretisk umulig med noe bedre enn en 2-1 fordeling) og 8-persons-styrer, der man kan ha en 3-5 fordeling (dvs. 37,5% / 63,5%).
Man kunne selvsagt besluttet at et 8-persons-styre må ha en perfekt 50%/50%-fordeling, slik man har gjort med 6-persons-styrer), men lovgiverne har formodentlig vurdert at 37,5% ligger så tett oppunder 40% at dette er akseptabelt som et minimumskrav.
Så er det selvsagt legitimt å stille spørsmål ved om styrene utnytter denne minimumsgrensen til å konsekvent velge styrer med 8 medlemmer for å minimere antall kvinner, og om denne muligheten i så fall bør fjernes. NRK presenterer imidlertid ingen tall på at dette er et utbredt problem som gjentar seg blant mange selskaper, men trekker kun frem tre store «børslokomotiver».
Skummel brøk, ufarlig prosent?
I Telenors tilfelle er det altså tre kvinner – 37,5% – blant de åtte aksjonærvalgte styremedlemmene. Det er litt vanskelig å se at et avvik på 2,5 prosentpoeng skal kvalifisere til å kalle kvinneandelen «langt lavere» enn 40%, slik NRK gjentatte ganger gjør.
Det er også påfallende at både radioreportasjen og nettartikkelen omtaler Telenors kvinneandel utelukkende som «tre av åtte», og aldri regner det om til prosent. Hadde man presentert tallet 37,5% i denne direkte sammenlignbare formen (slik programleder gjorde på Dagsnytt atten), ville leseren/lytteren trolig oppfattet ‘spriket’ som adskillig mer udramatisk.
Derimot passer alle tre oppslagene på å nevne at i Statoil er bare 2 av 7 kvinner, og at dette gir en kvinneandel på «under 29 prosent«. Det forklares at dette er mulig fordi de hadde samme tre-av-åtte fordeling som Telenor, men at en av kvinnene trakk seg midt i valgperioden for halvannen måned siden, slik at de sitter igjen med to av syv.
UHOLDBART! (men bare midlertidig)
«Dette er, ifølge Foretaksregisteret i Brønnøysund, også innenfor loven«, forteller NRK-artikkelen oss – og mer er det ikke å si om den saken. Kun i radioreportasjen blir det forklart at dette er tillatt inntil man velger et nytt medlem på neste generalforsamling. På det tidspunktet må de selvfølgelig velge inn en ny kvinne for å overholde lovens krav.
Gitt at man neppe kan forvente at noe selskap – især ikke et stort konsern som Statoil – umiddelbart kan trekke et nytt styremedlem opp av hatten dersom noen går av uforutsett, så er det litt uklart hva NRK egentlig har å innvende på dette punktet. Det er nokså åpenbart at dersom man ligger på minimumsgrensen for kjønnsfordeling, så vil ethvert uventet frafall føre til at man midlertidig faller under grensen.
Det fremlegges heller ikke noen argumentasjon som tilsier at Statoil har vært unødig sendrektige med å finne en erstatter – eller at denne typen uforutsette kvinneunderskudd er en vanlig og regelmessig foreteelse. Når det dessuten ikke gis noe forslag om hvordan man eventuelt skulle ‘strammet inn’ på dette punktet, så fremstår det som noe overdrevet å lage et stort poeng ut av at det i noen måneder har stått én ‘kvinnestol’ ledig i Statoils styre etter en uforutsett avgang.
Kategorisk feil om Yara
I radioreportasjen fortelles vi også at Yara – i likhet med Telenor – har kun tre kvinner blant sine åtte aksjonærvalgte styremedlemmer. Dette er imidlertid kategorisk feil. Yaras styre har åtte medlemmer totalt, hvorav fem (de fem første i bildegalleriet) er aksjonærvalgte, mens de tre siste er ansattevalgte. Og blant de fem aksjonærvalgte er det to kvinner – altså nøyaktig 40%.
Som Høyres Gunnar Gundersen var inne på i Dagsnytt atten, så kan umulig staten (eller andre eiere) stilles til ansvar for et ‘kvinneunderskudd’ blant de ansattevalgte medlemmene, som de ikke kan påvirke valget av (en ‘manko’ som aksjonærene heller ikke kan vite hvordan vil slå ut når de velger sine styremedlemmer). For øvrig er det også uttrykkelig nedfelt i loven at 40%-kravet kun omfatter aksjonærvalgte medlemmer – for ansattevalgte er det kun krav om at begge kjønn skal ha minst ett medlem, uansett om det er fire eller mer totalt.
NRK er tydeligvis fullt klar over dette, for de er prisverdig nøye i sin radioreportasje med å snakke om aksjonærvalgte styremedlemmer – likevel sier de helt uttrykkelig at også Yara har under 40% aksjonærvalgte kvinnelige styremedlemmer.
I nettartikkelen er derimot Yara ikke nevnt overhodet. Siden artikkelen er redigert flere timer etter publisering (og Yara heller ikke nevnes på Dagsnytt atten), er det naturlig å anta at Yara var med i den opprinnelige nettartikkelen basert på radioreportasjen, og deretter ble tatt ut når NRK ble klar over feilen. Nok en gang velger NRK altså å korrigere sin fremstilling uten å gi det minste snev av indikasjon på at (deler av) den informasjonen som de presenterte tidligere, var kategorisk og objektivt uriktig.
Hvem skal telles?
Det kan forøvrig også nevnes at to av tre ansattevalgte representanter i Statoil-styret er kvinner. Det betyr at hvis vi regner kvinneandelen i hele styret (slik NRK, formodentlig ved en inkurie, gjorde med Yara) så er det pr. idag 40% kvinner i styret (4 av 10), selv om den lovpålagte kjønnsfordelingen blant de aksjonærvalgte midlertidig er for lav.
Oppsummert
NRKs oppslag om et bekymringsfullt underskudd to kvinner i toneangivende norske styrerom, koker altså ned til følgende:
– Yara oppfyller lovens bokstav og intensjon til punkt og prikke, med nøyaktig 40% aksjonærvalgte kvinner.
– Statoil har en midlertidig manko på én kvinne, som vil bli korrigert på neste generalforsamling.
– Telenor (og forsåvidt også Statoil, i en ‘normalsituasjon’) ligger 2,5 prosentpoeng under hovedregelen på 40% aksjonærvalgte kvinner – noe som loven tillater fordi det eneste alternativet (som formodentlig vurderes som unødvendig strengt) ville vært å pålegge 50/50-fordeling i et 8-persons-styre.
Så kan man selvsagt mene at det er skuffende at så vidt mange statlige selskaper nøyer seg med å oppfylle lovens minimumskrav, og at man burde aspirere mot enda større likevekt, noe som også ville gi en større ‘buffer’ mot uforutsette frafall. Men debatten hadde nok måttet finne seg i å komme et godt stykke lenger ut i Dagsnytt Attens sendeskjema dersom problemstillingen hadde vært «Loven om 40% kvinner i styrene har i liten grad ført til mer enn 40% kvinner i styrene».
