Kommentar:

Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag. Foto: Birgit Dannenberg

Hemmelig overvåking et inngrep i kildevernet

Justisministerens forslag om hemmelig overvåking truer ytringsfriheten, og dermed også journalistikken. Den konsekvensen ble ikke engang vurdert før forslaget ble lagt frem.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

For å utøve uavhengig journalistikk, er journalister avhengig av at enkeltmennesker tør å videreformidle informasjon. I noen situasjoner kan dette bare skje i bytte mot løfte om anonymitet. Kildevernet berører både kildens rett til å formidle opplysninger, journalistens rett til å innhente dem, medienes rett til å formidle informasjon og borgernes demokratiske rett til å motta den.

Hemmelig overvåking, slik det er foreslått av justisministeren, vil kunne bidra til å avsløre kilder som har behov for å være anonyme.

Det finnes ikke sterke nok grunner til å innføre et så betydelig inngrep i journalisters kildevern.

Journalister og kilder vil ikke kunne kommunisere fritt

Justisministeren foreslår at politiet, uten å involvere domstolen, skal kunne overvåke hvem som kommuniserer med hvem. Politiet skal også kunne hindre personer i å kommunisere med hverandre, uten at retten trenger å gi tillatelse, og dermed uten noen garanti for rettssikkerhet for den som blir overvåket eller får kommunikasjonen hindret. Slike inngrep i ytringsfriheten skal kunne iverksettes uten at politiet har noen mistanke mot noen konkrete personer eller handlinger.

Forslaget vil dermed kunne innebære omfattende begrensninger i journalisters mulighet til å kommunisere fritt med sine anonyme kilder.

Den uavhengige journalistikkens arbeidsvilkår settes på prøve. Forslaget vil kunne medføre alvorlige innskrenkninger i pressefriheten i det lange løp.

Bare vissheten om at noen kan lete frem kontakter og bevegelser, vil være nok til at kilder kan bli mer tilbakeholdne med å formidle opplysninger til journalister.

Viktig informasjon i samfunnet vil dermed kunne gå tapt.

Journalistenes informasjonskanaler vil kunne tørke ut og pressens samfunnsrolle som «vaktbikkje» undergraves.

Vagt formulert

Formålet med forslaget er å avverge kriminalitet. Men det står ikke i forhold til de begrensningene dette innebærer for journalisters kildevern. Forslaget gir politiet mulighet til å gripe inn i kommunikasjon i arbeidet med å forebygge og stanse «alvorlig ordensforstyrrelse», samt «straffbart forhold».

Deler av forslaget er også så vagt formulert at politiet skal gis en fullmakt til å gjennomføre slike inngrep i tilknytning til «andre politioperative tiltak».

Det foreslås ikke noe vilkår om at det skal foreligge en spesifisert og konkret trussel. Varsling til myndigheter behøves ikke. På toppen av det hele fjernes altså dagens ordning om at kommunikasjonskontroll kun kan gjennomføres etter en selvstendig og uavhengig domstolsbehandling.

Savner garantier for misbruk

Den europeiske menneskerettsdomstolen vurderte i 2006 de tyske reglene som åpnet opp for at den militære og føderale etterretningstjenesten kunne drive overvåking av telefonkommunikasjon.

Overvåkingen hadde til hensikt å identifisere og avverge visse alvorlige angrep på den tyske stat, internasjonal våpensmugling i saker av stor viktighet, ulovlig import av narkotika i store mengder, pengeforfalskning som truet den monetære stabiliteten i landet og hvitvasking av penger til ovennevnte typer saker.

Dette ble gjort ved hjelp av søk i kommunikasjonen etter visse stikkord som var egnet til å identifisere slike trusler.

Domstolen kom i den saken til at den tyske militære etterretningstjenestens overvåking var i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjonens bestemmelse om ytringsfrihet, fordi den ikke utgjorde et uforholdsmessig inngrep i retten til kildevern.

Riktignok var det heller ikke i den tyske lovgivningen inntatt bestemmelser for å beskytte pressefriheten og anonyme kilder, men domstolen fant at det forelå en rekke garantier mot misbruk. Det var blant annet gitt særlige regler som begrenset adgangen til bruk av persondata, sletting av dataene og underretningsplikt.

I justisministerens forslag til norske regler ligger ingen slike garantier.

Justisministeren foreslår dessuten at det norske politiet skal kunne gripe inn i kommunikasjonen ved langt mindre alvorlig kriminalitet enn det som ble krevet i Tyskland. Forslaget hans tar ikke opp i seg behovet for å begrense avsløringen av journalisters kilder «til et uunngåelig minimum», slik Menneskerettsdomstolen krevde det i 2006.

Norsk Journalistlag går derfor imot forslaget. Vi mener at en overvåking i den utrekning justisministeren foreslår vil true ytringsfriheten, og dermed pressefriheten.

Kommentaren er først publisert i Aftenposten. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

 

Powered by Labrador CMS