Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Tidligere redaktører og nåværende redaktører rynker på nesen når de hører ordet content marketing (som betyr innholdsmarkedsføring, på godt norsk). Mens det selges spalteplass det ryker av, på nettsidene deres - som forøvrig ligner på redaksjonelle artikler, er redaktørene skeptiske til betalt innhold.
Våren 2014 blomstret Aller Media med sine sluttpakker, nå høster finn.no stillingsutlysninger som Content Manager, Content Management, Innholdsforvalter, Innholdsredaktør, Innholds- og kvalitetsansvarlig, Content Marketing Producer, Content Marketing Prosjektleder, Webredaktør for digitale flater, Webmedarbeider, Vil du være med på å bygge Egmonts digitale satsning, Glad i visuell kommunikasjon?, Kommunikasjonskonsulent, Markedskoordinator med skarp penn…, jeg kan fortsette, men for alle frilansere der ute, ser jeg en positiv framtid i vente. Her trengs det innhold!
Vi sitter på hver vår pult (kafé med wifi), rundt om i det ganske stramme, redaksjonelle og budsjetterte land, og ser content marketing som et voksende marked i Norge – som et potensielt levebrød.
Bruk heller content marketing fremfor artikler koblet opp mot annonser, mener artikkelforfatter. Skjermdump VG.no
I Dagbladet Magasinet, lørdag 25. oktober i år, skriver redaktøren at - etter at redaksjonen undersøkte hva folk ville lese om, ja, da startet du og jeg å kjøpe avisen på lørdager igjen. Og opplagene falt ikke som før.
På tross av at en journalistisk redaksjon har Vær Varsom-plakaten å følge, så har det alltid vært lurt å lytte til forbrukerne og leserne, vel? Hva det gjelder reklame, er det et nytt paradigme. Vi snakker faktisk høyt om betalt innhold (endelig!).
La oss fortsette med Dagbladet den 25. oktober 2014. Her har de en reisereportasje i avisutgaven om Marokko på side 29, skrevet av Runar Larsen. Han er sikkert en dyktig journalist og skriver med godt mot. Marokko er spennende, men det oser ikke kjærlighet. Annonsen på side 33 om Marokko, virker ganske forlokkende etter å ha lest artikkelen noen sider før. Og ikke nok med det, kan jeg som leser bla meg frem til en annonse om Marokko på side 34 og 35 også.
Hva er best? Å skrive en påtatt reisereportasje om Marokko, for at det skal passe godt inn i resten av (den betalte?) blekka, eller bør annonsør hyre en skribent til å skrive en heidundranes tekst om Marokko, for så å betale Dagbladet for sideplass med en godt merket artikkel ”ANNONSE”?
Jeg, som frilanser med eget tekstbyrå, mener at de store redaksjonene bør holde på etikken. De bør velge bort snikete artiklene som tilfeldigvis matcher så utrolig godt med reklamen på de neste sidene. Ikke ødelegg merkevaren deres med egne content marketing-avdelinger.
Bruk heller pengene deres på uavhengige frilansere og skribenter som meg, la oss skrive innholdsmarkedsføringen. Marker det godt og ikke undervurder forbrukeren. Og om dere ga litt for mange journalister sluttpakke, be meg om å skrive den gravende artikkelen - om dere ikke har tid.
For selv om fagbladet Journalisten skrev i august at det er færre som søker på journaliststudiet, mener jeg at det er en positiv tid i vente for skrivende der ute.
Jeg sier ja til betalt innhold/innholdsmarkedsføring. Ikke bare fordi forbrukerne er lei av de overbetalte tekstforfatterne som bruker syv måneder på å lage et ”slogan”, også kalt slagord eller motto, men fordi dette er en overlevelsesmulighet for alle de stakkars frilanserne/journalistene der ute.
Og hvilken fagforening du som skribent bør betale kontingent til, nei, det får vi avgjøre en annen gang.
(Astrid Dyson er frilanser, journalist og skribent i dyson.drager)
