Uni­ver­si­tas Interrete

– Æsj, ikke mer enn 160 ki­lo­bit i se­kun­det, tenk­te jeg før­s­te gang jeg prøv­de mu­sikk­tje­nes­ten Spo­ti­fy. Fire år se­ne­re tok spec-stolt­he­ten min seg en bol­le og ut­vis­te CD-pla­te­ne til bo­dens in­ners­te. I strid med min fø­lel­ses­mes­si­ge til­knyt­ning til la­ser­tek­no­lo­gi­en, har jeg inn­sett at det ikke len­ger er prak­tisk med pla­ter. Film og TV-se­ri­er ser også ut til å gå sam­me vei. Net­flix har jo ikke skik­ke­lig HD en­gang, men tje­nes­ten er god nok til at det har lagt seg støv over bluray-hyl­la mi.

Gjen­nom den usyn­li­ge til­kob­lin­gen til om­ver­de­nen er det fy­sis­ke blitt sta­dig mer over­flø­dig. I så stor grad at vi ikke len­ger vil tren­ge fysikkbygget på Blin­dern. Alt­så, fy­sikk­fa­get for­blir for­hå­pent­lig like re­le­vant som før, men sel­ve byg­get, som un­der­vis­nings­sted, står i fare for å bli ut­da­tert.

Fjernundervisning er gam­melt nytt. Brev­sko­ler har ek­si­stert i over 150 år, et­ter­fulgt av un­der­vis­ning over ra­dio og te­le­fon. Men tak­ket være in­ter­netts ma­ni­pu­la­sjon av tid og rom har til­bu­de­ne om de­sen­tra­li­sert ut­dan­ning eks­plo­dert de sis­te åre­ne.

I Nor­ge har vi eCademy, NKI og et ku­rant ut­valg fag fra BI. Et greit al­ter­na­tiv for dem av oss som øns­ker en mer flek­si­bel stu­die­hver­dag mel­lom jobb og den fjer­de So­pra­nos-ma­ra­to­nen. Men nett­stu­die­ne her til lands er fort­satt kost­ba­re. Og det er der­for så­kal­te MOOC, el­ler mas­si­ve open on­li­ne courses, er opp­sikts­vek­ken­de. In­ter­ak­ti­ve kurs som hol­des for tu­sen­vis av stu­den­ter, helt gra­tis. Eli­te­uni­ver­si­te­ter som Har­vard, Stan­ford og MIT har om­fav­net tren­den og til­byr ut­valg­te kurs gjen­nom edX og Coursera. Så du slip­per å flyt­te hjem­me­fra, slut­te på jobb og bin­de deg til et liv som studiegjeldslave. Inn­taks­kra­vet er en da­ta­ma­skin, nettil­kob­ling og en ran­sel full av selv­di­sip­lin. Avan­sert kunn­skap har ald­ri vært så de­mo­kra­tisk til­gjen­ge­lig.

Det­te er en mo­dell som kan rys­te fun­da­men­te­ne til høy­ere ut­dan­ning, iføl­ge innovasjonsguruen Clay­ton Chris­ten­sen. Hans teo­ri­er om øde­leg­gen­de ny­skap­ning be­skjef­ti­ger seg med hvor­dan et ri­me­li­ge­re og mer til­gjen­ge­lig pro­dukt ut­ford­rer et mar­ked som har vært do­mi­nert av en dy­re­re, bed­re og mer etab­lert tek­no­lo­gi. Det nye pro­duk­tet er of­test sva­ke­re, men ut­fyl­ler pri­mær­be­ho­ve­ne til den gjen­nom­snitt­li­ge bru­ke­ren. Det­te har vi sett i ef­fekt før. Di­gi­tal fo­to­gra­fi over kje­misk, Wi­ki­pe­dia over lek­si­kon. Spo­ti­fy, Net­flix, og om kan­skje ikke så len­ge, MOOC.

Det di­gi­ta­le pro­gram­til­bu­det er fort­satt be­gren­set til spred­te en­kelt­em­ner, så fore­lø­pig er det van­ske­lig å anse MOOC som en full­ver­dig av­lø­ser for en kom­plett ut­dan­ning – men det er nok av gøy­ale kurs. En­ten det drei­er seg om hel­ter i gresk my­to­lo­gi, cloud-pro­gram­me­ring el­ler kuns­tig in­tel­li­gens. Når var sist en ar­beids­gi­ver klag­de over et eks­tra statistikkurs fra Ber­ke­ley på CV-en?

Bare smak litt på fri­he­ten. Du er fer­dig på jobb tid­lig og un­gen har det fett nok i bar­ne­ha­gen noen ti­mer til. Du fin­ner deg en kafé på Løk­ka med gra­tis in­ter­nett og et par klikk se­ne­re er du i ferd med å bli Har­vard-smart. Gra­tu­le­rer med opp­ta­ket.

San­deep Singh er snart 27, frilansjournalist og profesjonell hårball.