Skål for størknet cellulose!

Avisledere som ved begynnelsen av 2013 taler vel om papiravisens muligheter, blir ikke akkurat genierklært i bransjen. Kanskje er dette i ferd med å snu.  Papiravisen  er nemlig ikke så død som de største forståsegpåerne hardnakket har postulert siste årene.

Jeg leder Mentor Medier, som eier flere aviser. I konsernet har vi tatt et valg om ikke å være så svartsynte på papiravisenes fremtid som så mange andre i bransjen. Noen vil si at vi lider av manglende evne til å realitetsorientere oss. 

Eller er det motsatt? Er det «nytenkerne» som ikke ser skogen for bare trær eller størknet cellulose? Hver gang en toneangivende redaktør eller medieleder har åpnet munnen i 2012, har han eller hun evnet å snakke sitt hovedprodukt ned. Dette gjelder både i Norge og Sverige.

Nedleggelse. Dette har fått konsekvenser.  Aftenposten Aften er lagt ned. Inntil nylig ble den markedsført som landets tredje avis. Nå skal skal den ikke lenger distribueres i eget abonnement, men sammen med morgenavisen av samme navn. 

Aftenposten eies av mediekonsernet Schibsted, som også har Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen i sin stall. I alle disse avisene har det  høsten 2012 vært gjennomført store nedbemanninger. Nedskjæringene begrunnes med behovet for ny, digital kompetanse.

Schibsted eier også avisen Verdens Gang, som lenge har slitt med opplagsnedgang. Denne avisen har i høst satset kraftfullt på et nytt lørdagsmagasin på papir. Hvilken innvirkning dette får for opplaget er ikke klart ennå, men mye tyder på at VG-redaksjonen har gjort noe lurt ved igjen å satse på noe så gammeldags som papir, riktignok glanset.

Neglisjering. Den prisbelønte svenske redaktøren Göran Carstorp ved Södermanlands Nyheter er en av dem som nå stiller spørsmål ved hvordan mediebransjen de siste 15 årene har skutt seg selv i foten i møte med utfordringen fra nettet. I en artikkel i det periodiske tidsskriftet #4, utgitt av det ultramoderne strategibyrået AWXT4, hevder han at mediebransjen i iveren etter å møte digitale utfordringer, har neglisjert utviklingen av det som i lang tid fortsatt kan vise seg å være hovedproduktet, papiravisen.

Hva er en avis, spør han. «Fysiskt är det bara papper, trycksvärta og distribution til en viss lässituation. Vidgas perspektivet kan vi också konstatera att det är en sosial innrättning som är intimt integrerad i traditioner og vardagsliga vanor hos medborgare».

Denne beskrivelsen kjenner meg godt igjen i. For meg er ikke julen og ferier tider da jeg leser mest aviser. Men når hverdagen kommer, er papiravisene ved frokostbordet eller på t-banen, noe av det som gir en god start på dagen. Det har med vaner å gjøre,  men også noe mer substansielt: Jeg vet at jeg i løpet av dagen vil møte nok av flimmer. Innholdet i en velredigert papiravis, gir meg noe som jeg ikke kan hente andre steder, uansett hvor mye jeg stirrer inn i en skjerm og henter opp aller siste nytt.

Fellesskapsprodukt. Papiraviser er et sterkt uttrykk for fellesskapsorientering. Mange snakker foraktelig om å dyrke fellesskapets verdier. De er sin egen lykkes smed, og tenker på hva som gagner dem som individ. Sosiologene beskriver dem som individorienterte. Dette er ofte unge mennesker som opererer fritt og uavhengig. Nyheter formidlet på smarttelefon passer dem bedre enn å få en avis i postkassen. Det er ofte denne type mennesker som rekrutteres som trendforskere, til mediene og i reklamebyråene. De er flinke, kreative mennesker, men har en svakhet: De ser ikke at folk er ulike. Dermed blir markeds- og medieperspektivet ofte for smalt og for lite nyansert.

Mentor Medier eier aviser som har sine røtter i sterkt fellesskapsorienterte bevegelser, enten det er kirke eller fagbevegelse. Mye skiller Dagsavisen og Vårt Land og Dagen i Sverige, men troen på at fellesskapet er viktig, er en grunnleggende fellesnevner. Vi tror at aviser som har sine røtter i bestemte bevegelser, har større muligheter enn noensinne.

Vi gir ikke opp papiravisen, men parallelt med denne utviklingen fortsetter vi å utvikle oss digitalt. Vi mener at papiravisen har har noen fortrinn fremfor nettpublisering, men det betyr ikke at vil tvinge våre lesere inn på ett spor. De som ønsker å lese oss digitalt, skal få mulighet til det. Her venter vi fortsatt på avklaringer fra kulturdepartementet. Det er ganske så håpløst at det fortsatt ikke gis pressestøtte til en avis som sendes ut digitalt eller at vi må betale 25 prosent moms på samme innhold.

Men selv om det går noe tregt hos besluttende myndigheter, vil ved inngangen til et nytt år gjerne utbringe en skål for den utskjelte papiravisen.

Helge Simonnes er sjefredaktør i Vårt Land og konsernsjef i Mentor Medier