Anders Opdahl logger ikke av for kvelden. Siden 1993 har han vært konstant på nett

Hver tirsdag og torsdag framover vil Journalisten publisere «Morgenrutinen», der vi stiller de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen. 

Se alle «Morgenrutinene» her.

Anders Opdahl er konserndirektør i Amedia. Han har tidligere vært sjefredaktør i Nordlys og journalist i Dagbladet - for å nevne noe. 

– Kaffe eller te?  

– Kaffe. Helst gul Coop med en skvett kaffefløte. La oss kalle det en miljøskade fra barndommen. Te gir meg absolutt ingen ting, null niks og nada.

– Hva har du på nattbordet? 

– Akkurat nå? Øreplugger (sov-i-ro), mobiltelefon, boka “Loosing the signal - the untold story about the specatcular rise and fall of Blackberry.” Og - hold deg fast - Tin Tin i Amerika (på engelsk).  

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag? 

– “Nå blir det tog til Tromsø”

– Hvor leter du etter gode saker? 

– I gode samtaler med folk flest. Sannheten er at de mest relevante problemstillingene og sakene er i hverdagslivet vårt. Som journalist er det lett å bli blasert. Men det viktigste i verden, det skjer faktisk der du bor. Mange glemmer dette, både journalister og politikere. 

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor? 

– Den var lett. Kona mi, Anna! Men hvis hun tilfeldigvis var opptatt, hadde det akkurat nå vært interessant å slå av en prat med Sean Spicer. Innsatsen hans er mildt sagt imponerende. Det hadde vært interessant å få grep om hva den mannen egentlig tenker, og hvorfor han alltid er så energisk. Hvor tar han det fra?

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen? 

– Inntil videre pendler jeg inn mot helgene, til Tromsø. Så det blir en del fly. Men når jeg er i Oslo, så går jeg til jobb. Da har jeg som regel skummet et sett med lokalaviser og lest et knippe nasjonale medier over frokosten (som regel en avocado, et par brødskiver med assortert pålegg, og alltid en skje tran). Og på vei til jobb hører jeg på Nyhetsmorgen på NRK. 

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben? 

– Mine kolleger. Det er utrolig gøy i å jobbe i Amedia om dagen. Og det handler om de man har rundt seg, og de man samarbeider med rundt omkring i Norge. Alt annet blir - som det heter på konsernspråket (lærer ennå); hygienefaktor!

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier? 

– Flokkmentaliteten. Og hvordan det hele tiden det skapes en forestilling om at globale trender skaper disrupsjon og kaos. Jeg skulle ønske norske journalister og medieledere i større grad brukte tiden på å fremsnakke det hver og en av oss er gode på. Summen av det, er slettes ikke dårlig. Og sannheten er at det norske mediemarkedet på flere området er et referansepunkt og et forbilde for mange ute i verden. I stedet synes jeg vi har en lei tendens til å rope ulv-ulv, og uavkortet underkaste oss de globale trendene. 

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?  

– Respekten for leseren. Det går både på valg av saker, og på kvalitetet. Og å ta innover seg at titler og mekanismer som er skapt for å skape klikk, egentlig bare er friksjon. Hvis du må bruke røyk og speil for å få leseren, lytteren eller seeren med deg videre, da har du enkelt og greit en dårlig sak i utgangspunktet.

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt?

– Du trenger ikke å bruke 20 år av livet ditt på å forstå at faren din har noen meget gode poenger…

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå? 

– At det er utfordringer knyttet til falske nyheter og alternative sannheter, er åpenbart. Ikke fordi slikt ikke har eksistert før, men fordi alt nå sauses sammen i en ramme som skaper utydelighet. På den annen side er det en utfordring at vi som kollegium er manisk opptatt av å snakke om problemstillingen. Det beste svaret på å motvirke falske nyheter og alternative sannheter, er å lage ekte nyheter basert på faktiske forhold. Vi elsker metadebatter i bransjen vår, jeg inkludert. Men sannheten er at det går jævlig mye tid bort i tåkeprat og synsing. Show it, don´t tell it. Og hvis vi har tid til det siste - bevares!

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest? 

– <3

– Når logger du av for kvelden? 

– Jeg logget på internett en høstkveld i oktober 1993, mot en node i Brønnøysund - med et HST-modem fra US Robotics. Siden har jeg vel strengt tatt aldri logget av.